Selv om jeg ikke sitter i Kragerø blant familie i år heller under juletiden, betyr det ikke at jeg har hoppet over 24. desember på kalenderen; julen blir ikke bedre enn man lager den selv.
I fjor var jeg i jungelen i Borneo sammen med en australer å drakk vin og spiste kake. Vi utvekslet julehistorier og tradisjoner mens vi skjøv bort tanken på familiene våre. (dette ble også etterfulgt av en 2 mils gåtur gjennom jungel og hete, og selvfølgelig tenkte ikke vi på vannforsyning - noe som resulterte med en liter vann på deling og ett hopp i sjøen for å ikke besvime...men det er en annen historie)
I år har det vært litt annerledes enn det igjen. Meg og Cilie har flyttet inn i ett hus her i Manila, og, vel...det trengs å gjøre en del her før vi kan kalle det koselig her. Vi har kastet oss i malingsspann og allerede fått unnagjort første etasje. Det gikk fra å se ut som et horehus til et eventyrland på bare tre dager, og på første juledag startet vi i andre etasje.
før og etter
Rainbow stairs
Flere bilder fra The House of Love kommer snart. Vi gleder oss til å få det ferdig! Det eneste vi mangler nå, er møbler.....
Deler av julefeiringen på mandag gikk derfor til å rett og slett male mer i det nye hjemmet vårt, men før det fikk vi en julemorgen med mening; vi deltok på en "community building" event i Metro Manila sammen med JCI. Cirka 500 søte, smilende barn løp rundt omkring på basketballbanen som det foregikk på, og vi hjalp til med å dele ut mat og tok en million bilder sammen med dem. (note: jeg tror aldri jeg har besøkt ett land hvor de elsker kameraer så mye)
Flere ungdommer var der for å opptre og inspirere barna gjennom hip-hop, tegning og lignende. Alle smilende rundt meg brakte stor juleglede i hjertet mitt.
Vi fortsatte dagen med vegetartaco, vin, deler av en film og å glede alle der hjemme med julehilsner. Rolig og avslappet julaften, som ble etterfulgt av kirken 1. juledag.
Utenfor huset vårt har vi ett dusin jenter som syns det er kjempespennende å ha utenlandske naboer, så de kaller oss tante og synger julesanger av full hals gjennom vinduet vårt hver dag. En av dem inviterte meg i kirken for å høre henne synge, noe jeg absolutt ikke angrer på; julestemningen ble på topp. Juletrær med blinkende lys, julemusikk, katolske statuer, samhold...perfekt 1. juledags morgen.
Så, selv om det ikke ble familie, snø, julestress, feit mat og pakker under treet, ble det en opplevelse av å dele, gi føle og ikke minst - å komme ett steg videre på det nye hjemmet vårt.
GOD JUL!
I fjor var jeg i jungelen i Borneo sammen med en australer å drakk vin og spiste kake. Vi utvekslet julehistorier og tradisjoner mens vi skjøv bort tanken på familiene våre. (dette ble også etterfulgt av en 2 mils gåtur gjennom jungel og hete, og selvfølgelig tenkte ikke vi på vannforsyning - noe som resulterte med en liter vann på deling og ett hopp i sjøen for å ikke besvime...men det er en annen historie)
I år har det vært litt annerledes enn det igjen. Meg og Cilie har flyttet inn i ett hus her i Manila, og, vel...det trengs å gjøre en del her før vi kan kalle det koselig her. Vi har kastet oss i malingsspann og allerede fått unnagjort første etasje. Det gikk fra å se ut som et horehus til et eventyrland på bare tre dager, og på første juledag startet vi i andre etasje.
før og etter
Rainbow stairs
Flere bilder fra The House of Love kommer snart. Vi gleder oss til å få det ferdig! Det eneste vi mangler nå, er møbler.....
Deler av julefeiringen på mandag gikk derfor til å rett og slett male mer i det nye hjemmet vårt, men før det fikk vi en julemorgen med mening; vi deltok på en "community building" event i Metro Manila sammen med JCI. Cirka 500 søte, smilende barn løp rundt omkring på basketballbanen som det foregikk på, og vi hjalp til med å dele ut mat og tok en million bilder sammen med dem. (note: jeg tror aldri jeg har besøkt ett land hvor de elsker kameraer så mye)
Flere ungdommer var der for å opptre og inspirere barna gjennom hip-hop, tegning og lignende. Alle smilende rundt meg brakte stor juleglede i hjertet mitt.
Vi fortsatte dagen med vegetartaco, vin, deler av en film og å glede alle der hjemme med julehilsner. Rolig og avslappet julaften, som ble etterfulgt av kirken 1. juledag.
Utenfor huset vårt har vi ett dusin jenter som syns det er kjempespennende å ha utenlandske naboer, så de kaller oss tante og synger julesanger av full hals gjennom vinduet vårt hver dag. En av dem inviterte meg i kirken for å høre henne synge, noe jeg absolutt ikke angrer på; julestemningen ble på topp. Juletrær med blinkende lys, julemusikk, katolske statuer, samhold...perfekt 1. juledags morgen.
Så, selv om det ikke ble familie, snø, julestress, feit mat og pakker under treet, ble det en opplevelse av å dele, gi føle og ikke minst - å komme ett steg videre på det nye hjemmet vårt.
GOD JUL!
