Hva betyr påske for deg?

(skrevet: mandag 01.04.13)

Allerede mandags morning klokken ti er det som om de siste dagene bare var en drøm; alt her er tilbaketil normal igjen. Trafikken, eksosen, folkene, butikkene... Storby liv i full sving. Tempoet er tilbake,og energien min er på topp igjen etter en fantastisk feiring av Jesu oppstandelse på Smokey Mountain. En annerledes feiring, på mange måter.

Meg og min fotograf/journalist venn Chad Veroza ankom Smokey Mountain klokka 7 om morgenen, og dro direkte til bygning 22; hvor familien jeg ofte besøker holder til. I bygning 22 bor det like mange mennesker som på hele Tau, det lille tettstedet jeg vokste opppå. En boligblokk med trange leiligheter som inneholder svære familier med store hjerter.
60 spente unger sto oppstilt på den forsøplede basketball banen i bakgården, i kledd kostymer vi har jobbet på de siste ukene.

I det vi ankom hovedveien utenfor alle de kommunale blokkene, fikk jeg en følelse av å være i Rio under karnevals tidene. Hver blokk var kledd opp i sine egne kostymer, dansende til store trommer. Stemningen og livet var på topp, og meg og Chad vandret rundt storøyde med kameraene våre og knipset bilder av alt og alle.

Etter en magisk parade som fikk alle i samme båt og stemning, bar det videre mot dansekonkurranse. Jeg vil gi dere nok en smakebit på hvor mye rytmer filippinere har;

Så nok ett år er påsken over, og forhåpentligvis har alle pakket ned julepynten nå. (jula varer helt til påske)
Jeg fikk feire den på [unnskyld mamma] den beste måten jeg noensinne har. Det slår faktisk kakao, appelsin, ski og familie i ei trang hytte på fjellet.

Tradisjoner varierer jorda rundt, avhengig av kontinent, kultur og religion. For meg, assosierer jeg påske med fargen gul, masse spennende filmer på tv, kos på fjellet med ski på beina, appelsin og sjokolade. For meg handler ikke påske om det påske egentlig handler om - fordi ingen plasserte rutinen av å feire Jesu død og oppreisning i meg, noe som er helt greit. Ettersom jeg ikke tilhører noen kirke, burde jeg kanskje ikke bry meg heller, men jeg har en vane med å blande meg oppi det jeg ikke skal. Selvfølgelig vil jeg prøve å feire påske med en annen kultur og tradisjon! Jeg er lei av å se materalisme ta over ekte tradisjoner og ritualer.

Siden jeg omgås i en flokk av internasjonale mennesker, har jeg spurt ulike personer fra ulike steder hva DE mener om påske i fem ord. Her er noen av svarene jeg fikk:
- Australer bosatt i Manila: "Chocolate egg hunting on Sunday. That's Easter for me."

- Engelskmann bosatt i Manila: "Sunday. Bunnies. Easter eggs. Family. Jesus."

- Filippiner oppvokst i UK og bosatt i Manila: "Eggs. Bunny. Fun. Chocolate. Colorful."

- Tysker bosatt i Manila: Easter bunny. Easter eggs. Chocolate. Easter egg hunt. Drinking beer."

- Iraner bosatt i Manila: "As long as there is injustice, war, bloodshed, fire, terrorists, poor hungry communities, religious stupidity...there is not any word appearing in my imagination about Easter, until we solve those problems in the world."

- Filippiner bosatt i Manila: "Celebration, life, fulfillment, traditional  and spiritual."

- Franskmann bosatt i Le Havre: "Chocolate. Holiday. Family. Eggs. Candy."

En god blanding, kan man si. Hvilke fem ord vil du beskrive DIN 2013 påske med?

- M.

B-b-b-break it down, b-boy

"B-boying is a form of hip hop dancing which is popularly known as breaking. It consists of top or up rock, footwork, spinning moves (power moves), and freeze. B-boying came from Bronx, NY. The term "B-boy" or "B-boying" was created by Kool Herc who was a DJ spinning at block parties in Bronx back in the days. B-Boys means break boys and they were called so because they dance to the break part of music. Later, by repeating this break part done by DJ, "breakbeats" was born.Although people tend to pick up only power moves, real b-boys should master the all elements of b-boying. "

(http://www.streeturbandanceco.org/sudc-bboy.htm)

Jeg skulle ofte ønske at jeg var en gutt, sånn at jeg kunne danse slik b-boys gjør. Helt fra jeg var veldig liten og fikk se disse guttene danse hjertet sitt ut med alle bøyinger og tøyinger, ble jeg målløs. For meg er det en form for kunst. De maler ikke på papir. De rister følelsene utover asfalten og beveger seg videre med nytt håp. 

Slik som med de fleste ting man beundrer når man er barn, er det ikke før man er stor at glansbildet falmes og halen bak kommer til syne. Slik er det vel også med hip-hop kulturen og b-boys. Før så jeg bare dans og rytme. Nå ser jeg personene, miljøet, stemningen, overlevelsen. Rusmisbruk, kriminalitet, hip-hop og en hard virkelighet i bakgatene er hvor gatedansingen startet. Det gir meg bare enda mer inspirasjon rundt emnet. Hvordan disse unge guttene blir dratt inn i en virkelighet vi lukker øynene for, og oppdager dans - før det er det eneste som betyr noe. De har ikke mye, men de har seg selv, de har rytme. Og de bruker den. 

"Carpenters bend wood; fletchers bend arrows; wise men bend themselves." - Buddha Stretch

Jeg vet at de fleste av dere kikker ut vinduet og ser en nyklippet plen, bilen deres, naboens store trehus, natur eller i verste fall snø, på denne tiden av året.

Utenfor mine vindu ser jeg noe annet. Jeg ser gatebarn som kjemper seg opp i hverdagen. Hvis jeg går ut for å kjøpe noe etter sola har gått ned, møter man ofte på fulle eller steine foreldre som lar ungene løpe rundt i gata til etter midnatt - selv om hele nabolaget eier pistoler. Ungene har ikke noe skole å gå på neste dag. Ingen frokost å våkne opp til. 

Derfor gleder det hjertet mitt at de har en boomblaster, som spiller hip-hop hele kvelden lang. 

I det jeg spaserer nedover gata og hører musikken dundre, kommer en gruppe av ti filippinske barn til syne. De har prøvd seg ut på en ny dans de siste ukene, og koreografien begynner å sitte i de små kroppene. De gjør det mer i takt nå enn noen annen kveld. En av de minste guttene ser meg, og løper bort for å gi meg en klem. Jeg rister han i håret og tuller med at alle små barn burde sove nå, og han gir meg ett stort, tannløst smil. Han er bare åtte år gammel, men i det musikken settes på mister han kontakt med følelser og den fysiske verden. Han rister løs og følger etter de som er noen år eldre.

En av de eldste guttene, rundt min alder, teller takten høyt for dem. Han er der med dem nesten hver kveld; etter endt øving med sin danse gruppe, hjelper han de yngre i gata. Slik han en gang fikk hjelp da han vandret rundt uten mål og mening. Jeg beundrer ham, og også hva småguttene klarer. For jeg vet dette betyr alt for dem, helt til noen strekker ut en hånd og løfter dem videre i livet.

Dette er en video om en gategutt fra Manila, Ereson Catipon aka B-Boy Mouse, som har jobbet seg oppover mot en karriere, kommet seg bort fra gata og er på god vei inn fremtiden; ved å bare danse seg bort fra alt.

Les hele historien her: http://www.rappler.com/entertainment/14933-rudimental-music-vid-shot-in-manila

"Inspiration leads to motivation. Motivation leads to creation." - BBoy Crumbs

- M