Det er på tide å finne uttrykket for hva jeg mener om Gangnam style. Videoen har toppet YouTube på under ett år, og til og med Sør Koreas politikere henger seg på hestedansen. Det finnes X antall remakes av den, og toppliste kjendiser så vel som indiske barn som sover på gata kan den morsomme dansen. Morsom? Det er vel ikke helt ordet.
Jeg hadde aldri hørt om denne sangen før i september, og denne gangen kunne jeg ikke skylde det på at jeg bodde i Asia; siden den er laget av en asiater. Første gang Cilie dro opp sangen på YouTube da hun kom til Beijing, var jeg målløs. Så...latterlig, tenkte jeg.
Etter dette la jeg merke til sangen som gikk på repeat gjennom nattelivet i Beijing, og under en Fashion event ble jeg invitert til hjemmefest hos en voksen kinesisk investor. "We will only play good music. Only the best one. You know Gangnam style?" spurte han meg, og jeg måtte konsentrere meg om å ikke få latterkrampe foran ham.
Han var ikke den eneste i Beijing som var tatt av bølgen; og da jeg ankom Filippinene gikk det i samme verset.
Vel fremme blant psykedelisk trance i Goa, India, sa sangen endelig stopp. Etter en natt med festing ankom vi tilbake til gjestehuset og møtte en indisk bekjent utenfor. Klokka var seks-sju på morgenkvisten, og vi satt oss ned for en prat. Jeg var sliten, fnisete og ikke helt klar for å legge meg enda. Fnis ble om til latter i det vennen min tok initiativ til å danse Gangnam style i soloppgangen. Jeg lo, og lo, og lo. Hva er det som gjør alle disse menneskene så besatt av denne sangen?
SAMHOLD. Rik som fattig, hvit som svart, ung som gammel....ingenting av det betyr noe; de kan alle samme dans, samme rytmer. Ett universelt samhold gjennom en eneste sang. Det er større enn vi kan forestille oss. Vi godtar hverandre gjennom kunnskapen om en gal sang og en latterlig dans. Er det det som må til for at vi mennesker skal se hverandre? Svaret er ja, og PSY er ett geni. Applaus for å underholde verden og påvirke kraften av samholdet vårt. Jeg kan ikke si noen vonde ord om skaperen, og jeg skal spare dere for min mening om selve sangen og bevegelsene.
Jeg syns altså PSY gjennom hiten Gangnam style har fortjent gullstjerner i DO GOOD boken min, og flere artister bør fokusere på å samle verden. De sitter på makten til nettopp det.
"Let the music heal your soul."
I dag startet jeg sitar timer i den indiske byen Udaipur. Kanskje jeg finner frem det musikalske i meg i løpet av de neste ti dagene?
Sitar er ett vidunderlig meditasjons instrument, og er mye brukt i midtøsten, sentral Asia og India. Ønsk meg lykke til, så kanskje det dukker opp ett klipp av meg på sitar snart!
Hvis ikke, her har dere ett klipp av sitar læreren min;
http://www.youtube.com/watch?v=L1oRyXj-CwQ&feature=youtube_gdata_player
Namaste!
M
.JPG)
