Innsiden ut

Alle sier man må være så pen når man er modell. At jobben vår er å være pen. Det er en litt overfladisk ting å si. Alt jobben er, er å holde seg sunn, frisk, tålmodig, sterk og glad; for har man alt det, er man allerede det såkalte 'modell materiale'. Føl deg pen, fra innsiden, og utsiden vil adoptere utstrålingen din. Det finnes ingen regel på hva som er stygt, fordi ingenting er stygt. Det er bare annerledes. Noen ganger er det bare at innsiden ikke er helt på topp. At for eksempel kostholdet er feil. Du er hva du spiser, og gjennom å spise sunt blir man både sunn, frisk og glad; 3 av 5 kriterier er allerede fullført. Tålmodig, på den andre siden, er noe jeg aldri har vært. Jeg jobber med saken. 

Del nummer 2 av en modell er kunstverket som blir laget på han eller henne. De kreative stylistene, designerne og sminkørene som jobber for å utgi et perfekt stykke skjønnhet. Hvis man er alt som er nevt tidligere; sunn, frisk, tålmodig, sterk og glad, er man ett bra utgangspunkt å starte fra. De kreative hodene bak modellene bør takkes mer, for de kunne transformert hvem som helst om til å se akkurat lik ut. Det eneste du trenger er den rette insiden. Og å vite hvordan innsiden speiler utsiden.

Hvem er vel ikke nydelig med dette kunstverket mekket sammen på seg?

I dag har jeg vært på en hår- og sminke konkurranse arrangert av skjønnhets ikonet Ricky Reyes (http://www.rickyreyes.ph/salons.html), sammen med talentfulle Kester Kris Chua .

.

Vi deltok under kategorien "evening party make-up", og det var mange spennende, kreative kostymer og frisyrer i den store hallen. Selv om vi ikke fikk noen pokal, gjorde vi en bra jobb:

100% naturlig. 

Ricky Reyes åpner konkurransen.

Kreativt hår.

In the making.

Håret.

HMUA: Kester Kris Chua

Kreativ frisyre.

Eco-friendly kjole laget av tomme type 'rett i koppen' kaffe og andre småposer.
#greenworld

God mandag!

Ærlig talt.

Igjen har det skjedd. Igjen vil det skje. Enten det er i Bangladesh, Pakistan eller Kina, vil det skje. Mote industrien har drept mange mennesker for at du skal få føle deg rik og velkledd for en billig penge. De har ofret andres liv for å leve opp til forventningene til kjøperne. Og de som har tapt livet under lykke-trippen deres har lagt igjen mange gatebarn uten noe sted å gå, uten penger til å en gang spise. Men du, du kan gå fra H&M til Zara til Mango og fylle poser med nye jeans, t-shorter og undertøy, for å så stå på ett overfylt supermarked å synes synd på deg selv fordi du er usikker på hva du skal kjøpe til middag når det er så mange muligheter. Hvor er rettferdigheten? Hvor mye VET Vesten egentlig hva som foregår bak store firma og kjeder?

Fabrikk kollapser i Bangladesh fredag 3.mai og over 500 liv er tapt.
(foto: globalnews.ca)

Jeg tror de fleste begynner å skjønne tegninga. Folk må ofre livet sitt hver dag på jobb, svette under harde tilstander og umenneskelige villkår, for å gå innom en sjappe å forhåpentligvis ha råd til nok ris for å føde familien sin for kvelden. Alt dette for at du skal kunne nyte livet uten bekymringer. Asia har billig arbeidskraft, det har vi visst lenge. Hvert år blir avtaler laget og produksjoner av ulike gjenstander satt i gang. De som sitter på topp føler de har klart å lage god business. De som kjøper produktet følger bare en logo og ett navn, uten å vite prossessen bak det. Asiatere trenger å jobbe. Landsby folk er enda gårdsfolk uten mye penger som går rundt i bygda, og alle deler. Alle gir hverandre tjenester. Men de har en liten anelse om at visse folk lever for pengene, og tjener og bruker. Når noen da vil bygge en fabrikk og ansette hele landsbyen, er ikke det happy-days for dem? De hører ordene penger og jobb, og er fornøyd med det. De vet ikke bedre, og folkene som kommer inn for å sette dem i gang med noe har ikke planer om å fortelle dem hva som er rett og galt. Bare hva de skal gjøre, og sparke dem hvis de ikke gjør det.

Barn i slum i Dhaka, 2011.
(foto: privat)

Disney har funnet løsningen. De har bestemt seg for å bare trekke ut fra hele landet, og før April 2014 skal de være ute av fire andre land hvor risikoen (risikoen for liv eller medielys?) er høy. Er dette løsningen? For kjøperne er det kanskje det. Disney går ned i inntekt fordi de må produsere dyrere, og kjøperne kjøper med god samvittighet. Da kommer spørsmålet: hva skjedde med alle de arbeiderne som en gang hadde en jobb? De som har flyttet inn til storbyen Dhaka og for første gang tjener penger, og lukter og observerer et kapitalistisk samfunn? Hva skjer med dem når fabrikken bare blir lagt ned? De må til slummen. Jeg skal love dere – slummen i Bangladesh er ikke noe vindunderlig sted å bo. Ikke tro at det å ‘ikke være skyldig’ i saken redder dere, Disney. Jeg tenker på alle de tusen sjelene som ikke har noe sted å gå, og faktisk bevisst ofret livet hver dag for å tjene nok til familien sin. De trodde og stolte på at en bedre hverdag ville komme, men ble arbeidsledige og enda fattigere.

Burde dere lage drømmer for barna som arbeider for dere, også?

(foto: google)

Så hvordan kan dette da ta en vending? Vel, med 19480 millioner USD i omsetning (H&M, 2011) kan man avsi noen av de millionene til en bedre fabrikk og bedre lønn. Mote hus har makten til å utvikle verden, men velger å bruke mange millioner på å markedsføre produktene sine og passe på at alle på toppen får sitt svære stykke av kaka. Det burde ikke bli en uttrekkelse fra motekjedene, men en FORBEDRING av at det blir kastet lys på. Vi vet dere har pengene til det, så hvor mye av deres egen lykke kan dere avse for at andre skal være levende, i det minste?

Signer i kampen mot luselønn til tekstilarbeidere her! 

Protestanter i Dhaka, 2011.

(foto: privat)

I November 2012 prøvde ulike kilder å sette press på norske merker, og overraskende nok ville heller ikke mange av de oppgi leverandørlistene sine. Varner-gruppen leverer klær til merker som Bik Bok, Vivikes, Urban, Cubus og Dressman, og var noen av dem som ikke ville oppgi noen liste over hvor klærne kommer fra. Etter mye om og men kom de i april i år ut med land og fabrikker de får klærne fra. Enten dette var etter å ha ‘fikset opp’ i papirene sine eller en ærlig fremståelse, var ikke resultatet så rent som kanskje mange ville trodd. 

Listen inneholdt land som Bangladesh, India, Kina, Egypt og Pakistan. 

Hele listen er HER, hvis du er interessert i å vite mer om butikkene du handler fra.

(foto: foxnews.com)

Bangladesh er et av verdens fattigste land, og de trenger alle som vil opprette et forhold med dem. De har ingen formue eller stor rikdom innenfor landet, ingen turisme å tjene på, og halvparten av kvinnene har aldri vært i skole. ‘Takket’ være teksilindustrien, drar landet inn rundt 130 milliarder kroner hvert år, og de vil jobbe som slaver for å komme seg noen vei. Pengene er viktige, spesielt for myndighetene, som sitter igjen med det meste av det.

Så, nå vil sannheten komme: kjøper du fordi du ikke VET hva som foregår eller fordi du ikke BRYR deg? Nå vet du. Du vet hva folk må gjennom for at du skal kunne se bra ut. Føle deg bra. Mens tekstilarbeiderne svetter og finner klær på søppeldynga. Hvor mye urettferdighet vil du være med på å skape? Mange har reagert: http://money.cnn.com/2013/05/01/news/companies/bangladesh-factory-shoppers/index.html?iid=EL ….og forhåpentligvis vil flere reagere snart.

India holdt i fjor en to dagers rettsak hvor ulike fakta kom frem. Les mer her, for å forstå virkeligheten arbeiderne må gjennom:  http://www.labourbehindthelabel.org/campaigns/item/1104-india-human-rights-trial-hears-fashion-workers-woes

Hvil i fred alle tapte liv så langt, og la oss alle presse på for å få en rettferdig verden. Fordi DE fortjener det. De fortjener å kunne leve, de også.

Denne damen i Rangamati, Bangladesh har enda ikke møtt på noen slavesjefer, 

og broderer og vever klær til landsbyen sin. 2011.
(foto: privat)

-M.

 Kilder:

http://minmote.no/index.php/2013/04/varner-gruppen-har-lagt-ut-leverand%C3%B8rlistene/

http://money.cnn.com/2013/05/01/news/companies/bangladesh-factory-shoppers/index.html?iid=EL

http://money.cnn.com/2013/05/02/news/companies/disney-bangladesh/index.html

http://www.guardian.co.uk/world/2013/may/04/bangladesh-factory-collapse-owners-gun

http://en.wikipedia.org/wiki/2012_Dhaka_fire

http://www.labourbehindthelabel.org/campaigns/item/1104-india-human-rights-trial-hears-fashion-workers-woes

Illusjoner svart på hvitt

Jeg kom over en trendrapport på minmote.no, som viser psykedeliske illusjoner av svart og hvitt. Det uttrykker en vår av mønster og kreativitet!

Hva annet i motebransjen kan kalles en illusjon svart på hvitt? Store merker. Alle disse merkene som setter ut kolleksjon etter kolleksjon og fyller opp butikkene med nydelige plagg for oss å dra kredittkortene på og føle oss litt bedre innvendig. Det vi ikke ser, velger vi å ikke tenke på. Men hvor går grensa mellom ignoranse og trangsynhet? Vi bør begynne å tenke, spesielt når norske merker prøver å illusjonere oss om at alt er bra, og nettop derfor vil de ikke utgi informasjon om hvordan klærne lages.

H&M hadde en omsetning på 19.480 millioner amerikanske dollar i 2011, og i perioden mellom september 2011 og september 2012 åpnet de 306 nye butikker verden over. 

De er også lagt som nummer en på etikkverstinglisten i 2012. Er det dette firmaet vi vil støtte med 19.480 millioner amerikanske dollar – når de sier at de “jobber med” å gi arbeiderne høyere lønninger slik at de ikke besvimer på jobb av underernæring? Når det viktigste aksjonæren, Stefan Persson, blir antatt å være nummer åtte på Forbes milliadær liste, hva er det da man behøver å “jobbe med”?

Moods of Norway, et velbasert, suksessrikt norsk merke, har ikke engang på mood listen sin å gi ut informasjon om tilstandene på fabrikkene. De har etter en lang taushet utgitt at klærne blir laget i land som Kina, Tyrkia, Polen, Frankrike, Portugal og Italia. Utover det vil de ikke si noe grunnet frykten for piratkopiering. Allikevel uttrykker de engasjementet og lykkefølelsen over bevisstheten folk begynner å vise mot merker og hvor de egentlig kommer fra.Vel, hvis alle shoppegale mennesker begynner å bli bevisste, bør dere være raske med å levere ut leverandørlistene, ellers dropper nok omsetningen som var på 290 millioner kroner ganske kjapt.

Og igår skjedde det igjen – nok en tekstilfabrikk i Dhaka, Bangladeshs hovedstad, sto i flammer uten mulighet til å komme seg ut. Alle utganger var stengt, og i det vaktene kom tilbake for å åpne var allerede syv kvinner omkommet. Bør ikke arbeidsforholdene være mennesklige når vi har råd til å handle alle disse godene, og de som tjener pengene sitter på millioner? Folk sier ofte at billig arbeidskraft er ett nytt ord for slaveri. Jeg sier meg enig.

Motebransjen gir oss illusjoner om en verden av farger, men svart på hvitt vet vi ingenting. Er det disse merkene vi vil stole på? Asia er et verdenskontinent for billig arbeidskraft slik at vi hjemme kan slippe maset og stresset med å tjene eller å gjøre. Kanskje det er detfor vi ikke klarer å utvikle en likestilling i denne verden? Du har muligheten til å forbedre verden og arbeidsforhold. Grip den.

barnearbeid i tekstilrom, slummen i Mumbai.

barnearbeid på tekstilbutikk i Beijing

liten butikkarbeider i Bandarban, Bangladesh

Tilstander på cashewnøtt fabrikk i Mankachar, India

- M

Kilder: http://www.framtiden.no/201210255857/aktuelt/levelonn/oppbrakt-over-hm-sjefs-uttalelser.html - http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10106965 - http://minmote.no/index.php/2013/01/trendrapport-svart-og-hvitt/ - http://minmote.no/index.php/2013/01/moods-of-norway-peder-derfor-holder-vi-fabrikkene-hemmelig/ - http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10113028

God helg!

Enda en uke er passert, og flere bilder har ankommet. 

GOD HELG!

Fire jenter som er fornøyde med en bra shoot!

Creds til Ed Ang og Roj Miguel for bilder!

Og tusen takk til den fantastiske make-up artisten Kitkat Pescador-Concepcion!

Til inspirasjon vil jeg sitere en fantastisk filmskaper og en av dem som har påvirket oppførselen til generasjon Y gjennom barnefilmer: 

"Alle våre drømmer kan bli virkelige hvis vi har mot til å følge dem."

Walt Disney

- M.

Big city life

Hadde en super fotoshoot på lørdag sammen med en fantastisk make-up artist og fem forskjellige fotografer. Tusen takk!

Photo: Lord Sid Valera

MUA: Ate Mhailheen

Stylist: Johana Beltran

Photo: Roj Miguel

Mua: Ate Mhailheen

Stylist: Johanna Beltran

Mua: Ate Mhailheen

Stylist: Johanna Beltran

Photography: Dan Albert Soriano

- M.

Verden 2013

Hva har verden blitt til i 2013?

Vi kaster halvparten av maten vi har når mennesker sulter?

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10049149

Vi kjøper klær fra klesmerker som ikke tør oppgi hvilke barn og dårlige tilstander det er 

på  fabrikkene sine?

http://minmote.no/index.php/2013/01/moods-of-norway-peder-derfor-holder-vi-fabrikkene-hemmelig/

Du blir sosialt utenforstående og deprimert hvis du IKKE drikker alkohol?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10072233

Menn skal gå med kjoler?

http://www.klikk.no/mote/article812581.ece

Vi skal kaste den trygge husnøkkelen og stole på ingen andre enn vår kjære smartphone?

http://www.theverge.com/2012/10/3/3447564/apigy-lockitron-preorder-keyless-lock-smartphone-iphone-android

...jeg melder meg ut. Peace.

-M

Ny start

Nytt år, nye muligheter. Hvor vil du starte? Å ligge halvsovende på sofaen angrende på de siste fem tequila shottene du ikke hadde trengt for å holde festen gående på nyttårsaften, eller en diett og ett blodhardt treningsprogram? Kanskje du skal stumpe røyken, slutte å drikke brus, meditere hver dag, lære deg noe nytt, ta den reisen du alltid hadde drømt om, eller finne kjærligheten? Uansett hva målet ditt er, fortjener du å gjennomføre det. 

Jeg elsker å ha en ny start på ting. Mange av oss henger tviholdende til fortiden, med bitterhet over det du ikke sa eller det du ikke gjorde; men nå har vi endret det bakerste tallet på papiret, og vi har muligheten til å starte med blanke ark. Disse arkene inneholder ikke de samme tallene som de forrige. Derfor trenger du ikke angre, du trenger å GJØRE. Tiden forandrer seg, og vi føler at vi kan gjøre det samme. Siden vi er dømt til å ha denne menneskelige sykdommer hvor vi bare aldri kan bli fornøyde, er symbolet for endring lykke. Vi kan endre det vi ikke er fornøyd med; for jeg lover deg at ett år senere er det noe annet du vil ta tak i å endre. Transformere ulykken om til lykke, kan vi kalle det. Alle har retten til å være lykkelige.

Så hva har 2012 brakt på oss?

For meg, mye. Å gå fra å være en fri sigøyner på loffen i Asia, til å få en ny start i upper-class miljøet i Beijing, til å på ny flytte etter å ha funnet ut hva jeg vil vie energien min til de neste årene... Det har vært en berg-og-dal-bane,  men jeg er utrolig takknemlig for hva som har skjedd, og hvor jeg er kommet. Jeg møter 2013 med ett smil og boblende av håp. 

Cyber space har også bydd på store overskrifter. For våre største teknologiske konger har året vært litt opp og ned; Facebook aksjen har sunket, men de prøver å få det til å gå opp igjen, selv om alle ble litt skremt da den sank så mye som 55%. Apple trosset Google og satset på sitt eget kart som de skulle bruke på iPhone 5, Apple Maps. Den fenomenale appen viste seg å være big time fiasko, og Google Maps fikk toppe tronen igjen. Flere problemer kom for Apple når de lanserte iPhone 5, og ikke hadde nok produkter å møte bestillingene med - salget gikk drøyt mye ned.
Instagram fikk også mange til å se rødt da de lanserte sine nye regler, som sa at alle bilder postet på appen kunne bli brukt til gratis markedsføring. Ikke helt ett sjakktrekk, og folket spilte tilbake med å slette seg fra den populære bildedelingstjenesten. Instagram prøvde å dra sjakk matt med å ta bort reglene igjen, men mange brukere er fortsatt tapt. 

Vi kan være stolte over de stegene den norske moteverdenen har tatt. I september sendte vi vår første skandinaviske designer til New York Fashion Week, Nina Skarra, men det er ikke alt den norske moteverdenen bør være stolt over; også at vi fikk norske modeller på framsiden av New York Times, og de nydelige strikkegensrene fra Skappel døtrene har skapt stor ettertraktning. I tillegg har bloggdronningene våre tatt av - Ulrikke Lund har dratt inn en sekssifret sum, mens Hanneli har booket jobb med det store motehuset Louis Vuitton. Way to go, Norway!

Og endelig er 2013 her, dommedag tok ikke den drastiske avslutningen på vår eksistens som mange fryktet, og vi kan alle møte 'The Age of Aquarius' med nye ønsker om fremtiden. Godt nyttår!

It's a beautiful day.

I går hadde jeg en fantastisk dag: hele dagen gikk til nok en gøy fotoshoot med Vetra.Net, etterfulgt av 130 minutter himmelsk massasje...og til kveldsmat? NORVEGIA ost, som jeg har vært så heldig å få sendt hjemmefra! Jeg sovnet med ett smil om munnen. 

I dag skal jeg ned til Muxiyuan, som er ett stort market fylt med tøy, stoff og små sjapper som utvikler klær for de som kommer dit. Det er skittent, bråkete -veldig kinesisk, noe man sjelden finner her i Beijing. Firmaet jeg jobber for, Customaid, lager kleskolleksjonen sin der (den er enda under oppbygning, bilder o.l. kommer senere), noe som har ført til at de fleste i gata har meg på hils når jeg dukker opp. De ser ikke mange hvite folk der nede, og alle er nysgjerrige på hvor jeg er fra, hvor lenge jeg har vært i Beijing, hvorfor jeg er der...hele runden med vanlige spørsmål. Jeg elsker det.

Var heldig nok til å få bildene fra forrige foto shoot med nettbutikken Vetra.Net i går, her er noen av bildene:

I kveld kommer mer om eventyrene mine i Muxiyuan!

Det er en nydelig dag.

"Nothing lasts forever, even cold November rain." -Axl Rose

-M.

Livet er et stykke kunst.

Så, tiden går mot en ende hvor jeg bare kan kikke ut vinduet ned på graffiti og fashionistas. (føler alle innlegg handler om en ende; men det er bare slutten på en ny begynnelse. Dere må bare holde ut med sutring i en uke til.) Ikke mer joggeturer blandt mørklagte gallerier på kveldene. Ikke mer nattfotografi sessions av tagging, og ikke mer vandring i gallerier idet jeg kommer ut fra døren. Dette er en riktig bra plass å bo. 798. Rett på innsiden av det berømte kunstdistriktet i Beijing ligger to gule og lyserosa blokker. I en av dem bor jeg, i niende etasje, rom åtte. Hvis jeg vil, kunne jog koblet ut fra den virkelige verden og kun omgitt meg med kunst. Men jeg er ikke en SÅ sær kunstner ennå. Det minner meg forresten om en date jeg hadde i 798 for en stund siden...en blind date. Han viste seg å være en skallet, britisk mann, alder ukjent, men tipper rundt 40, som er forfatter og filosof. Han er på den levelen av at man bytter ut mennesker med kunststykker rundt seg. Jeg møtte ham aldri igjen, forresten, selv om han var en inspirerende en-gangs-samtale. 

Det mest overveldene av alt, er å tenke at all kunst, alle bygninger, alle produkter, alle klær, har en HISTORIE. Alt kommer fra en idè en eller annen hadde på denne planeten for X antall år siden. Hvorfor kan ikke DIN idè bli en virkelighet? Du må bare styre deg selv rett vei.

Noen snapshot jeg har samlet fra omgivelsene mine:

Creds til de som har gjort dette.

Forresten, nå som vi er inne på kunst og mønster, i går bladde jeg gjennom vg.no og kom over dette:

...og DET er noe jeg vil gå med i høst! Sjekk ut artikkel og flere bilder her:

http://minmote.no/index.php/2012/10/trendrapport-rosebroderi/

-M.