Ett steg videre.

Stakkars bloggen min som har stått stille de siste ukene - jeg har bare vært ekstremt opptatt og ikke funnet tid eller inspirasjon til å oppdatere noe. Det får vel resultere med en lang blogg post nå, for å få dere engasjert igjen.

De siste ukene har vært veldig viktige for meg, Customaid og hva som skal skje de neste månedene. Som kanskje ikke alle vet, så flyttet jeg til Manila for å hjelpe - hjelpe gatebarn, hjelpe samfunnet. I fjor satt jeg sammen et prosjekt for Customaid (www.facebook.com/customaidme) som handler om å lære barn her yoga og kreativitet, og nå er prosjektet rullende fremover. Etter å ha opprettet partnerskap med organisasjoner og fått papirarbeid på gang, har vi nå startet pengeinnsamlingen for å transformere dette til virkelighet. På søndag holdt vi ett mote show og mottok en haug med klær som snille mennesker har donert; nå skal vi sammen med mote blogger Kat Valdez starte en online kampanje hvor vi auksjonerer klærne bort - og alle inntektene vil gå til å støtte prosjektet. Pengene vil blandt annet gå til:

- Yoga matter

- Treningsklær

- Kreative hobbysett til å utvikle kreative egenskaper

- Sunn mat og drikke

Jeg skal holde dere oppdatert videre med hvordan vi ligger an, og også introdusere dere til skygge siden av siviliserte Manila. Selv om sannheten ofte ikke er pen, kan man alltid endre noe for å utgi en effekt på sannheten, og dette er noe de fleste glemmer. "Jamen, alle de andre gjør jo ingenting..." nei, hvis ingen gjør noe og vandrer rundt på gatene med bind for øynene, vil ikke sannheten bli penere heller. 

Tusen takk til alle frivillige som stilte opp! Bilder kommer senere.

I min egen lille verden har jeg fått sett Jimmy Cliff live på Malasimbo Music and Art Festival, noe som var magisk. 

Her møtte jeg på en kunstner jeg vil anbefale alle å sjekke ut, nemlig filippinske Agnes Arellano: 

Kunsten hennes har vekket oppmerksomhet siden 70 tallet i ett ellers konservativt samfunn. Jeg sier bare ett ord: respekt.

We wanna live, we wanna love

We wanna see what life is worth (we wanna live)

Hear what we deh say!

The children wanna love, they wan to live

To see what life is worth

- Jimmy Cliff

-M.

Fargerike plagg, fargerike blader, nakne trær.

...og jeg går inn mot mine siste dager i Kina. Spennende, og leit, på samme tid. Nå er alle tingene jeg ikke behøver lenger pakket; alt har fått plass i den velbrukte backpacker sekken min og en svart IKEA tøyboks, noe jeg er meget fornøyd med. Til overs har jeg en svær haug med klær, 5 par sko og andre elektroniske og dekorative gjenstander. Før jeg drar vil jeg gi alt dette til en slags organisasjon som tar i mot dette, men ingen ser ut til å vite om noe. Ett sted i denne store byen må det vel være noen som trenger klær? Jeg får gjøre litt research på nettet før flyet mitt går på mandags kveld.

Jeg er inne i avskjedsrunden min, og på samme tid ekstra push på jobb for å kverne ut hvert minste korn av kreativitet teamet i Customaid kan gjøre sammen før de skiller lag til kommende januar. Ideer, klemmer og middager går i en endeløs sirkel mens jeg ser på at bladene blir gule og faller ned på bakken. Oi, så godt det skal bli med varme strender og sol!

Mens jeg setter musikken høyere og avslutter nok et kapittel i nok en by, vil jeg få dere inn på fargerike tanker gjennom visdomsord fra den 90 år gamle moteløven Ilona Smithkin. DU kan være like fargerik som høstens blader :)

"It's a wonderful thing not to need something."


- M.

It's a beautiful day.

I går hadde jeg en fantastisk dag: hele dagen gikk til nok en gøy fotoshoot med Vetra.Net, etterfulgt av 130 minutter himmelsk massasje...og til kveldsmat? NORVEGIA ost, som jeg har vært så heldig å få sendt hjemmefra! Jeg sovnet med ett smil om munnen. 

I dag skal jeg ned til Muxiyuan, som er ett stort market fylt med tøy, stoff og små sjapper som utvikler klær for de som kommer dit. Det er skittent, bråkete -veldig kinesisk, noe man sjelden finner her i Beijing. Firmaet jeg jobber for, Customaid, lager kleskolleksjonen sin der (den er enda under oppbygning, bilder o.l. kommer senere), noe som har ført til at de fleste i gata har meg på hils når jeg dukker opp. De ser ikke mange hvite folk der nede, og alle er nysgjerrige på hvor jeg er fra, hvor lenge jeg har vært i Beijing, hvorfor jeg er der...hele runden med vanlige spørsmål. Jeg elsker det.

Var heldig nok til å få bildene fra forrige foto shoot med nettbutikken Vetra.Net i går, her er noen av bildene:

I kveld kommer mer om eventyrene mine i Muxiyuan!

Det er en nydelig dag.

"Nothing lasts forever, even cold November rain." -Axl Rose

-M.