I dag vil jeg fortelle en historie. Den historien alle forventer en bør ha etter ett besøk i India, den historien som er ukjent og uhørt i det vestlige samfunnet: mitt møte med healing.
Det skjedde i fjor, november, jeg befant meg i Varanasi. Varanasi er en av verdens eldste byer, og en av Indias helligste steder. Ganges renner gjennom byen, og det er her de brenner hinduistene etter dødsfall og sender dem ut i den hellige elven.
Etter masse indisk mat og ignoranse av hygiene ett par uker, bestilte jeg en kyllingburger på hostellet mitt. [Shanti guesthouse]
Jeg ble syk. Skikkelig syk.
På dette tidspunktet hadde jeg møtt på en journalist fra Oslo som jeg reiste litt rundt med, og jeg bestemte meg for å starte yoga timer i denne fredfulle elvebyen. Jeg likte det. Det var ett par dager senere jeg ble liggende syk.
Etter ti timer med intense smerter i kroppen måtte reisekompanjongen min sette kursen vestover. Min kurs ble ti timer til liggende over toalettet, dusjen rennende over meg.
På nippet hvor jeg trodde innvollene mine skulle vrenges og komme ut, krøp jeg sakte mot yoga senteret. "I think I have a food poisoning", fikk jeg frem. Jeg var helt fortvilt. Han ba meg legge meg ned. Hodet mitt gikk på autopilot og gjorde som ham sa. Han forklarte at han ville utføre healing på meg, rettere sagt reiki healing. Kroppen min vibrerte av smerte og jeg lukket øynene. Min vestlige hjerne skuffet seg litt over hva han fortalte; jeg holdt på å dø og han ville kun berøre meg for å gjøre meg bra? Jeg lukket atter en gang øynene og kroppen rev seg av smerte.
"Open your eyes", sa yoga mesteren. Jeg hadde vært i en transe lignende tilstand og kjente godt etter i hele kroppen. Smertene var borte, alt som var igjen var sult, svette og hodepine. Kona kom inn med svart te og indisk vegetarmat. Etter ett endt måltid og en prat, var det på tide å gå hjemover. Jeg følte meg bra, og kollapset på senga. Surrealistiske drømmer jaget meg gjennom hele natten, men jeg kjente aldri noe tegn til matforgiftningen igjen.
For en vidunderlig følelse. Gjennom de neste ukene gjennomførte jeg Reiki Level 1, men etter å ankomme i Sør-Øst Asia sluttet jeg å praktisere det daglig. Etter å ankomme Kina i mars har jeg gjort det to ganger. Og allikevel har jeg lurt på hvorfor jeg følte meg så bra i India? Vel, jeg forsto fort hva som hadde manglet etter min første healing time igjen.
Forrige uke møtte jeg en engelsk healer som går under navnet White Dove, og energien strålte ut av ham. Jeg var på mitt eget lille Goa Guide oppdrag for noen nykommere, og fant White Dove sittende sammen med en indisk bekjent.
To dager senere møtte jeg ham igjen. Vi pratet i to-tre timer før han utførte en blanding av lyd, krystall og reiki healing på meg. Det var utrolig. Energien min fløt gjennom musikken, krystallene smeltet inn i huden min. Jeg forlot kroppen min og fornyet sansene mine. En time senere ble jeg vekket opp fra transen jeg endte opp med å falle inn i. Levende! Fornyet!
Energien og tempoet var på full tank neste morgen, og jeg funderte over hvor få hjemme som faktisk forstår hva jeg egentlig mener - for det er ubeskrivelig. Man kan sammenligne det med samme fornyelse som kroppen utfører hver morgen. Hver dag våkner vi, klare for en ny dag, og bekjenner ny kunnskap gjennom dagen. På kvelden "dør" vi ut, og erkjenner kunnskapen fra dagen for å bringe den videre inn i neste soloppgang. Igjen våkner du fornyet og klar for nye utfordringer.
Slik er det med yoga, meditasjon og healing, også. Du renser kroppen mye dypere, forsterker balansen din og tar med deg all kunnskapen på en positiv måte i livet. Hvorfor tror ikke den vestlige verden på dette fenomenet? At ved å hvile kroppen din og forsterke energien til neste situasjon du skal møte, er jo en bra ting? Har du ikke tid? Vel, da har du ikke tid til å leve, føle og ta vare på deg selv. Er det ikke bedre å våkne hver morgen og føle hvert ledd i kroppen mens lykken stiger oppover, istedenfor å våkne utslitt og lengte etter å ha råd til buksa du så i butikkvinduet? Ofte er det ikke materialistiske goder vi trenger å fylle tomheten med, det er rett og slett deg selv. ...og det har du vel allerede?
Mange tror de har mistet seg selv. Vel, det er nettopp derfor du er "et annet sted". Fordi du tror det. Men du er jo rett foran deg selv, innvendig til utvendig. Hvordan kan du ha mistet deg selv da? Du må bare høre etter.
Aldri undervurder makten fra vår egen tankegang.
Du blir ikke lykkeligere enn du lager deg selv.
M.
