Kjærlighet 24/7

What's wrong with the world, mama

People livin' like they ain't got no mamas

I think the whole world addicted to the drama

Only attracted to things that'll bring you trauma

Jeg kan ikke si jeg er særlig lei meg for å være énsom´nok en gang under Dagen av kjærlighet. Min mest stereotypiske Valentine´s date hadde jeg da jeg var femten - fullt utstyrt med champagne, jordbær, solnedgang, natur og akustisk gitar. Lite kan vel egentlig slå det, men helt ærlig har jeg ikke så mye til overs for denne dagen. Det er bare nok en kald vinterdag vi ble overbevist om å vise litt kjærlighet. Hvorfor ikke vise kjærlighet hver dag? 

I Norge gir hverandre kanskje en klem når vi møtes, hvis vi ønsker å være litt ekstra hyggelige. I andre land er kyssing og klemming en del av kulturen, og noe man gjør selv med fremmede. Kanskje en klem blir ´satt mindre verdt på´, men underbevisst stimulerer det oss, og gjør oss mer avslappet rundt nye mennesker. Jeg leste på ett gammelt forum: "Det er klart at fysisk berøring har en god helsemessig effekt. Det har dog fullstendig motsatt virkning dersom man bryter en persons intimgrense uten "tillatelse", og derfor skal man faktisk være svært taktfull i forhold til å berøre fremmede mennesker. Med venner og familie vet man hvor grensen går."

Vel, i land hvor det er en skikk å kysse eller klemme hverandre vil ikke denne usynlige intimgrensen eksistere, og enten man vil eller ei må man overkomme angsten mot andre mennesker og droppe angsten over å være i live. 

But if you only have love for your own race

Then you only leave space to discriminate

And to discriminate only generates hate

And when you hate then you're bound to get irate, yeah

Av en klem utløser vi dopamin, serotonin og oxytocin. Oxytocin oppmuntrer oss til å sosialisere, binde oss og ha større tillit. Serotonin balanserer humøret, fjerner angst og reduserer ensomhetsfølelsen; akkurat som en naturlig anti-depressiva.

Dopamin er også ett anti-depressiva stoff i hjernen vår, som øker følelser av nytelse, varme, motivasjon og lignende. 

I Asia er det også veldig populært at gutter viser mye mer kjærlighet og verdsetter vennskapet med å holde i hender, gi hverandre klemmer og lignende. På Filippinene så jeg unge gutter gikk med hendene rundt livet til hverandre. I Norge ser jeg unge gutter får bank for å ville klemme andre gutter. De utløser ikke noe oxytocin rundt hverandre, og oppfører seg annerledes sammen enn gutter som er åpne mot hverandre uten noen sånn usynlig intimgrense. 

I feel the weight of the world on my shoulder

As I'm gettin' older, y'all, people gets colder

Most of us only care about money makin'

Selfishness got us followin' the wrong direction

Tusenvis av mennesker sitter alene idag. Tusenvis av mennesker går på date, gir hverandre søte kort og roser. Tusenvis av mennesker må jobbe overtid på jobben idag. Tusenvis av flere dollar blir inntjent på at alle skal oppmuntre kjæresten sin. 

Jeg sitter alene, jeg óg. Og jeg syns vi skal vise mer kjærlighet, hver dag. 

Yo', whatever happened to the values of humanity

Whatever happened to the fairness and equality

Instead of spreading love we're spreading animosity

Lack of understanding, leading us away from unity

…Where is the love?

Peace and love,

M.

Ikke døm forsida, les hele boka.

Det å vokse opp er ofte en vanskelig ting - fra den dagen man er født, helt til man dør. Hver dag byr på nye muligheter, flere alternativer. Hvor sikker er du på at du er på rett vei?
Det kommer du ikke til å vite før du har tatt ditt siste åndedrag; så før det er hver dag full av nye spor og veier å vikle seg inn i.

"Mitt mål er å lære noe nytt hver dag", har flere fortalt meg det siste året. Og ja, det er en lur filosofi å ha. Du slutter ikke å fungere; ergo, du slutter ikke å vokse, før du plutselig en dag er borte. Så alle de som sier de er "voksne", har egentlig bare gitt opp, de har sluttet å ville vokse. De er utbrent, de har kjørt seg fast i en sidevei å sitter der og råtner. Kall uttrykkene mine ekstreme, men ta alt med en klype salt.

Så lenge du har funnet noe som gjør deg lykkelig, har du ikke kjørt deg fast på en ufrivillig plass. MEN, tenk på alle de andre mulighetene der ute i ett minutt.
Jeg har lest at "ditt indre barn" er bevisst på hva du er ment til å gjøre på denne jorda mellom alderen ti til tolv. Derimot, hvis du ignorerer denne stemmen, ikke hører den, eller ikke kan praktisere den, så vil du ikke vite hva det er. Kanskje det dukker opp på ett senere tidspunkt i livet (vi har jo alle lest historier om suksessrike folk som aldri ga livet en tanke, før de våkner opp en morgen og vil bli en kunstner, bestemmer seg for å dra til India eller noe lignende), eller kanskje du aldri egentlig får vite hva "ditt indre barn" faktisk ville her på Jorden.

Ganske komisk, siden jeg oppi alt dette fikk ett skrivekick rett før jeg fylte elleve, og startet på min første roman. (som aldri har blitt avsluttet, og er ganske treig....jeg var elleve.) Men drømmen om skriving er der ennå, og skrivekicket tar aldri slutt.

Siden jeg er inne på dette temaet; jeg vil også knekke myten om at man blir "for gammel" til å gjøre noe. Selvfølgelig, grunnet at kroppen og cellene brytes ned når man blir eldre, gjør oss rett og slett ikke i stand til å begynne med fjellklatring eller ekstremsport, men det er fortsatt så mye annet å lære; hvis du ikke er fysisk i stand til noe, bør du heller fokusere på det du er i stand til.

Mange går rundt på denne planeten med store drømmer om å reise, utdanne seg til å bli noe stort, redde verden, lage musikk....you name it. Drømmer finnes det ingen grenser for, og da mener jeg ingen. Mange vet hva de vil. De har bare ikke muligheten. Ikke plasseringen, ikke pengene, ikke kontaktene, eller andre forstyrrelser. Derfor beundrer jeg de som aldri gir opp. De som velger ett enkelt liv uten rikdom i bytte mot det de elsker. De som blir født inn i ingenting, tigger til seg en dollar, kjøper noe, selger det for to dollar...og så videre. Helt til de står der de alltid drømte om å være. De fant sine egne smutthull for å passe inn.
I det systemet hadde glemt de med drømmer, og fungerte uten dem, klatret de den lange veien istedet.

Det jeg finner mest interessant, er at du aldri vet hvem disse personene er. Det kan være den hjemløse du passerer på vei hjem fra jobb, eller den eneste som drikker vann i baren fordi han ikke har råd til noe annet, eller til og med Steve Jobs. Hvem trodde på ham når han samlet colaflasker og pantet dem for å overleve? Hvordan skulle noen sånne starte ett av de største firmaene i verden?

Aldri undervurder deg selv - eller personen ved siden av deg.

"Kunne kjøpt classy men måtte kjøpe classic,
kunne kjørt fancy men valgte å lønne bandet mitt,
Krølla 50 lapp y'all,
Dette er kampen om troen, ikke kampen om tronen."
Karpe Diem - Toyota'n til Magdi

M

Er du sulten i dag?

I Norge vokser vi opp med å høre strengt fra mamma: "Spis opp maten din. Tenk på ungene i Afrika som ikke har mat!"

I India vokser ungene opp med å høre: "Spis til du er mett, og hvis det er mer til overs, legg det i en plastikkpose og gi det til noen utenfor som ikke har fått noe mat i dag, eller til en sulten ku som vandrer gatelangs."

Og vi lurer ennå på hvor den vestlige verden tok steget til å bli egoistiske?