Jeg har ladet opp energien de siste to dagene, og nå er bagen pakket for en ny jobb tur. Denne gangen legger flyet retning til Palawan, vest-Filippinene. Jeg har aldri vært der før, og gleder meg til nok en getaway fra hetebølgen blant Manilas eksos.
Planen er å ha foto shoot sammen med Batak stammen som lever i fjellene nord-øst i Palawan.
Jeg er enda i ekstase etter å få se venner og bekjente på Boracay forrige uke, og jeg fikk kjenne på "byrden" man pådrar seg som backpacker; å skape nære venner rundt omkring på steder du aldri vet når du kommer tilbake til. Den beste følelsen er når man møtes igjen, og man bare glir rett tilbake som om man aldri har vært borte fra hverandre.
Forrige uke fikk jeg forespørsel om jeg kunne bli med på en strand shoot for sommerklær som skal vises i et kanadisk moteblad.
Etter å sette sammen et supert team i løpet av helgen, flydde vi ut fra storbyen tirsdags morning; det er andre gang jeg forlater Manila for mer enn en dagstur siden desember - og det er noe jeg har sett frem til.
Vel fremme på Carabao Island, som ligger rett nord for overfylte, verdensberømte Boracay, pustet jeg inn stillheten og herlige tanker fylte meg. Palmetrærne svaiet lett i den svake brisen, havet var krystall klart, og nysgjerrige lokale smil ønsket oss velkommen til Carabao.
Nysgjerrigheten ble ikke mindre da jeg var dullet opp og smørt inn med sminke; hvem var denne hvite, oversminkede jenta med en fotograf hengende på slep overalt hun gikk?
På tirsdag tok vi bilder av tre sett med klær, noe som gikk glimrende. Jeg var i ekstase over å være tilbake i natur og rolige omgivelser.
På onsdag hadde vi fullt program igjen, og jeg satt i sminkestolen fra halv åtte om morningen. Første sett av bilder ble tatt ute i den varme, klare sjøen, noe som passet meg helt fint. Senere leide vi en 'banka' (filippinsk lokal båt) som tok oss rundt hele øya, og vi stoppet på ulike steder før vi endte shooten vår på vestsiden av Carabao Island, hvor himmelen ble malt rød og oransje, og jeg poserte i røde klær. Er så utrolig spent på å se de offisielle bildene!
Tusen takk til fotograf Dennis Lee, make-up artist Maureen Diaz, stylist Jane Econar, og assistentene Dharyl og Cris. Fantastisk opplevelse!
"The form of government that is most suitable to the artist is no government at all. Authority over him and his art is ridiculous. [.....] Artists have visited despots, not as subjects to be tyrannised over, but as wandering wonder-makers, as fascinating vagrant personalities, to be entertained and charmed and suffered to be at peace, and allowed to create."
- Oscar Wilde, The Soul of man under Socialism
Etter å ha blitt inspirert av meg selv, slo meg og min aller kjæreste venninne i gang en spa lunch; stor suksess! Den ble avsluttet med NORSK tomatsuppe fra Toro, nyankommet fra Norge. Herlig! Morgen- og lunch timene gikk bort til:
Del I
- Ansikts peeling: Honning og havregryn.
- Kroppspeeling: 2 ts kakaopulver, 2 ts sukker, en halv kopp varm honning, litt kokosmelk.
Del II
- Ansiktsmaske: 2 ss yoghurt, 1 banan, 1 ss honning.
- Hårkur: 1 glass kokosmelk, 1 egg, 1 ss sitronsaft.
Banan maske!
Denne rutinen blir satt opp som månedlig gjøremål på kalenderen min!
Har også motatt noen nye bilder som ble tatt i mars måned, av fotograf Heidi Pascual-Aquende, som faktisk også tar bilder for FHM Filippinene. Nei - jeg skal ikke i noe FHM blad, noensinne :)
Jeg møtte en Iransk flyktning her om dagen, som har hatt en tøff kamp om å overleve de siste fire årene siden han kom til Asia. Hans største drøm er å komme seg til Europa eller USA. Jeg sa at drømmen om ett rikt og fantastisk liv der var også hardt å få. Han kikket dypt på meg med de brune øynene sine og sa:
"Well, over there your garbage is even expensive. To eat from your garbage is luxury, living on clean streets is not a problem. Here, the garbage looks poor, and if there is a hint of luxury inside, it will be gone within minutes of being out on the streets."
Jeg var målløs, for hvert ord var sant. Vi kaster mer enn halvparten av maten vi kjøper, og avfallet fra hvert hus ville hvert gull verdt for fem andre familier.
Hans største drøm er å komme til Vesten. Min største drøm er at Vesten skal våkne opp å se hva de egentlig holder på med. Jeg vet at det er vanskelig for oss når vi ikke ser hva som skjer i u-land, men vi får se nok på TV til å reagere. Tiden til å gjøre noe med det er NÅ. Ikke gi penger til noen organisasjon, ikke få deg ett fadderbarn. Du behøver heller ikke dra til Afrika eller melde deg frivillig på barnehjem i India for å gjøre en forandring. Du trenger bare å tenke konsekvenser av dine handlinger utført av lyst, latskap og egoisme. Du er en av syv milliarder nøkler til en bedre fremtid. Lås opp døren til virkeligheten nå.
Har du noen gang tenkt på hvor mye penger og tid vi bruker på å se sunne og friske ut? Kremer, sminke, sjampo, tannkrem...listen er lang for å se ut som personene i reklamer med plettfri hud og glødende hår.
Vi trenger faktisk ikke smøre oss inn i alt dette for å se bra ut. Tvert i mot - jo mer du tilsetter, jo verre fungerer den naturlige rense prossessen av huden. For eksempel; hvis du hiver i deg ett helt pillebrett med Ibux og antibiotika hver gang du hoster, vil immunforsvaret svekkes, og til slutt vil du bli syk oftere og bli avhenging av å øke doseringen av medisiner.
du er hva du spiser.
Derimot, hvis du smører deg inn med naturlige produkter som tigerbalsam, drikker ulike urte teer, spiser ting som hvitløk og ingefær, drikker melk med pepperkorn og lignende, vil du kjenne sykdommen bedre - men du vil styrke kroppen for neste angrep uten å behøve å ta medisiner.
Vi kaller det kanskje 'kjerringråd', men det Vesten gjorde før var lignende det de gjør i Østen; og i dag blir kinesisk medisin og homeopatiske produkter atter en gang promotert i Vesten.
Hvorfor ser man ikke tegn til aldring i en indisk yogi? Uansett om de har rundet sytti, er huden rynkefri og glødende, kroppen er stram og bøyelig. Mye av dette fordi de aldri har smakt pizza, Ibux. lite brus, og aldri smørt kroppen inn med noe kjemikalie-krem. De har huden, kroppen, kostholdet og rutinene vi strever etter å få hele livet, bare ved å spise naturlig og bruke naturlige produkter. Har de hodepine, hiver de ikke i seg en Ibux, men står heller på hodet i ett par minutter; blodet er tilbake i hodet og du kan fungere normalt, uten å bli lat og full av kjemikalier.
nei, jeg bryr meg ikke om hvor pen blomsten foran deg er når du er klisja inn med kjemikalier i anskiktet ditt, kjære.
Det er ikke vanskelig. Det vanskeligste er å ikke bli påvirket av hva som SER bra ut, men hva som GJØR deg bra. Det finnes håp, og selv sprøytede og importerte grønnsaker på Kiwi er sunnere enn ferdigmat. Men det er allikevel ikke 100% naturlig. Det største problemer med urbanisering er tilgjengelighet på NATURlige produkter og mat. Burde ikke alle i 2013 ha muligheten til å spise sunt, uten at noen bryr seg om å produsere billig eller raskt?
du kan skinne så mye lys du vil på meg, jeg ser ikke maten min gro noe sted.
Mens jeg lener meg tilbake og venter på at verden skal slutte å være gal, har jeg noen naturlige tips som er bra for lommeboka, og bra for deg. Hvor lenge siden er det du hadde en hjemmelaget spa dag?
Finn inspirasjon til ulike oppskrifter for hud og hår her:
Så, for en avslappet naturlig kveld alle fortjener bør du følge disse stegene:
1. Velg din naturlige oppskrift og kjøp inn ingrediensene. Lag alt klart på forhånd - det vil gjøre alt lettere når du faktisk vil sone ut fra hverdagens stress.
2. Tenn lys, skru av mobilen, fyr opp røkelse, tenk glade tanker, sett på litt rolig musikk.. FØL deg avslappet, det er halve nytelsen. Få på deg komfortable klær, og fjern all sminke i ansiktet. Vurder ett avslappende bad eller en kald dusj før du starter.
3. Smør deg inn i ansiktsmasker, kropps skrubber og fotkremer - legg deg tilbake og lad energien på samme tid som huden! Føl deg naturlig, vær naturlig.
Allerede mandags morning klokken ti er det som om de siste dagene bare var en drøm; alt her er tilbaketil normal igjen. Trafikken, eksosen, folkene, butikkene... Storby liv i full sving. Tempoet er tilbake,og energien min er på topp igjen etter en fantastisk feiring av Jesu oppstandelse på Smokey Mountain. En annerledes feiring, på mange måter.
Meg og min fotograf/journalist venn Chad Veroza ankom Smokey Mountain klokka 7 om morgenen, og dro direkte til bygning 22; hvor familien jeg ofte besøker holder til. I bygning 22 bor det like mange mennesker som på hele Tau, det lille tettstedet jeg vokste opppå. En boligblokk med trange leiligheter som inneholder svære familier med store hjerter.
60 spente unger sto oppstilt på den forsøplede basketball banen i bakgården, i kledd kostymer vi har jobbet på de siste ukene.
I det vi ankom hovedveien utenfor alle de kommunale blokkene, fikk jeg en følelse av å være i Rio under karnevals tidene. Hver blokk var kledd opp i sine egne kostymer, dansende til store trommer. Stemningen og livet var på topp, og meg og Chad vandret rundt storøyde med kameraene våre og knipset bilder av alt og alle.
Etter en magisk parade som fikk alle i samme båt og stemning, bar det videre mot dansekonkurranse. Jeg vil gi dere nok en smakebit på hvor mye rytmer filippinere har;
Så nok ett år er påsken over, og forhåpentligvis har alle pakket ned julepynten nå. (jula varer helt til påske)
Jeg fikk feire den på [unnskyld mamma] den beste måten jeg noensinne har. Det slår faktisk kakao, appelsin, ski og familie i ei trang hytte på fjellet.
Tradisjoner varierer jorda rundt, avhengig av kontinent, kultur og religion. For meg, assosierer jeg påske med fargen gul, masse spennende filmer på tv, kos på fjellet med ski på beina, appelsin og sjokolade. For meg handler ikke påske om det påske egentlig handler om - fordi ingen plasserte rutinen av å feire Jesu død og oppreisning i meg, noe som er helt greit. Ettersom jeg ikke tilhører noen kirke, burde jeg kanskje ikke bry meg heller, men jeg har en vane med å blande meg oppi det jeg ikke skal. Selvfølgelig vil jeg prøve å feire påske med en annen kultur og tradisjon! Jeg er lei av å se materalisme ta over ekte tradisjoner og ritualer.
Siden jeg omgås i en flokk av internasjonale mennesker, har jeg spurt ulike personer fra ulike steder hva DE mener om påske i fem ord. Her er noen av svarene jeg fikk:
- Australer bosatt i Manila: "Chocolate egg hunting on Sunday. That's Easter for me."
- Iraner bosatt i Manila: "As long as there is injustice, war, bloodshed, fire, terrorists, poor hungry communities, religious stupidity...there is not any word appearing in my imagination about Easter, until we solve those problems in the world."
- Filippiner bosatt i Manila: "Celebration, life, fulfillment, traditional and spiritual."
- Franskmann bosatt i Le Havre: "Chocolate. Holiday. Family. Eggs. Candy."
En god blanding, kan man si. Hvilke fem ord vil du beskrive DIN 2013 påske med?
