Avfall

Mer enn 50% av maten i Norge blir kastet. 40% av maten i USA blir kastet. 

Det som ikke ser perfekt ut, kastes i produksjon. 

Det som har ligget i hyller på bakeri og lignende, kastes når dagen er omme. 

Det vi ikke orker å spise opp, kastes. 

Hvordan kan vi forbedre verden når vi fortsetter å behandle livet som om det ikke finnes konsekvenser? Som om det ikke finnes sympati? 

Jeg skal quotere meg selv fra 3.november 2012;
""""Er du sulten i dag?
I Norge vokser vi opp med å høre strengt fra mamma: 

"Spis opp maten din. Tenk på ungene i Afrika som ikke har mat!"
I India vokser ungene opp med å høre: 

"Spis til du er mett, og hvis det er mer til overs, legg det i en plastikkpose og gi det til noen utenfor som ikke har fått noe mat i dag, eller til en sulten ku som vandrer gatelangs."
Og vi lurer ennå på hvor den vestlige verden tok steget til å bli egoistiske?     """ 

        

Det å være proppende mett gir oss en sløv rus. Du har 'tatt overdose' på mat og føler deg tung, full og lat. Og hva elsker vi mennesker mest av alt? Å være late. Men verden blir ikke ett bra sted hvis alle er late.

Vi produserer mer enn nok mat til hele verden. Hvorfor sulter folk ihjel da? Hvorfor må mennesker risikere bli syke bare for å føle seg mette? Denne videoen er sterk, men er et resultat av livsstilen den hvite verden lever i; 

Jeg kaster sjelden noe som helst. Det jeg ikke klarer å spise, er det alltid noen utenfor som trenger. Det er bedre at de spiser det ferskt, istedetfor i en muggen plastpose av avfall. Det handler jo om å dele og hjelpe hverandre. Jeg ønsker at menneskeheten skal slutte å tenke rundt sin egen nese, og faktisk dele det som er til overs.

////

ENGLISH

More than 50% of the food being produced and consumed in Norway ends up in the garbage. 

40% of the food in the United States of America turns into waste. 

Whatever doesnt look perfect, is thrown out already at the farm. Its useless. 

Again; another industry caring about the outside and not the content behind it. 

Whatever is lying around in bakeries and supermarkets, is thrown in the bin at the end of the day. 

What we simply just can't be bothered eating, we ripe off the plate into the garbage. 

How can planet Earth ever show any improvement when we never learn to understand the consequences? Like there exists no sympathy for our own surroundings?

To be completely filled up gives us a sort of high. You've 'overdosed' on food, and feel lazy and heavy. And tell me, what do we humans love more than being lazy?
But the world will never become a better place if we keep on being lazy.

We produce more than enough food to feed every single person on this planet. People are still dying of starvation and malnutrition. Why does people have to risk their own health in order to be able to eat? The video above will show you how far people are willing to go - and its not a pretty sight. I'm so proud of the consequences the white world makes other people suffer under...just not.

I seldom throw anything away. There is always someone outside needing it, and i would feel guilty throwing it; i know that they will end up eating almost no matter what the condition on the food is; so might as well hand it over while its still fresh, than for them to find it in a smelly, half-rotten plastic bag. We should all help each other to the fullest. We should share more. Accept that you alone cant have it all.

- M.

Vegetarianer?

Vegetarianer. Veggis. Grønnsaks eter. 

Er det et valg av frykt, bevissthet eller trend? 

Jeg er lei av å høre; "jammen, det er jo ikke et måltid hvis det ikke er kjøtt i det!" for å deretter klage over hvor rare vegetarianere er. Jeg kan sitte der å se på deg sluke en hel kylling som en blodtørst, desperat skapning uten å si ett ord om det. Alikevel sutrer og terger folk meg over at jeg rett og slett ikke vil spise kjøtt. 

Nei, det er ikke fordi jeg vil slanke meg; men det å ikke spise kjøtt gjør mennesker automatisk slankere. Rett og slett bare fordi vi ikke hiver i oss kjøttmolekyler, fett og lignende, resulterer det med at kroppen ikke legger på seg så mye heller. Jeg tilsetter det ikke på innsiden, og da vises det heller ikke på utsiden. 

Nei, det er ikke fordi jeg er en ekstrem dyreelsker; verden er en, men jeg er ikke noen fanatiker etter dyr. Delvis grunnen til at jeg ikke spiser disse medvesnene vi lever rundt, er fordi designermaten de har pyntet til for deg ikke alltid så slik ut. Jeg tenker på prosessen av maten, og hvordan mesteparten av kjøttet du propper i deg var en gang innestengt i et lite bur og ventet hele livet på å havne i din mage, istedetfor å leve fritt sammen med familien sin.

Jeg tror, på den andre siden, at kjøtt er nødvendig i kalde land som Norge, spesielt når temperaturen. Men det betyr ikke at man skal spise det 7 dager i uka. 

Nei, det er heller ikke fordi det er en trend for mange; noen blir veggis på grunn av andre, uten noen meninger eller synspunkter på temaet. Jeg syns det hverken er rett eller galt, men jeg velger å gjøre alt med MENING.

For meg, var det en sen prosess. Jeg spiste ikke kjøtt på noen uker etter en matforgiftning i India, 2011. Det var første gang siden jeg begynte å spise kjøtt. Jeg merket en stor forandring i kroppen min; mange syns kanskje det høres rart ut, men det er fordi dere ikke har prøvd. Jeg begynte å spise kjøtt igjen, men i mindre doser og mer grønt til. 

Jeg var enda i eksperimenterings fasen av å oppdage nye frukt og grønnsaker før jeg ga alt for mye tanke på alle fordelene og vitaminene de inneholder. Etterhvert som jeg møtte en inspirerende person og lærte mer om hvordan kropp og mat henger sammen, innså jeg hvordan vi tror vi eier verden som en hel haug av skapninger bor på. Vi dreper en gris, putter et fengende navn og en fargerik logo til og selger det. Jeg blir kvalm, spesielt når jeg tenker på hvordan folk velger MERKE og LOGO istedetfor å tenke på at det faktisk er et lik bak plastikken. Det døde liket skal du snart svelge.

En gang dukket en rar tanke opp; hvordan planteetende dinosaurer blir avbildet som fredelige, harmoniske skapninger, mens kjøttetende som tyranniserende, maktsyke dyr. Jeg lo da jeg innså hvor mye roligere og harmonisk jeg følte meg etter å droppe kjøttet. 

Jeg spiser kjøtt innimellom. Jeg vet at jeg ikke dør av det, selv om det jeg putter i meg er dødt. Det er enten fisk eller kjøtt 1-2 ganger i måneden. Så sier jeg til meg selv med et smil om munnen: "jamen, alle de andre gjør det jo......". 

Det er av både helsemessige årsaker, personlige årsaker og måten mat blir fremstilt på som ledet meg til å ta de valgene jeg tar. Det gjelder å forstå at det du holder i hånda en gang var levende, og du skal tygge det i deg og bli fylt med liket til dette døde dyret. Du er full av stekte lik, for å si det drøyt. Jeg velger heller å være full av vitaminer, mineraler, proteier og andre positive ting fra ferske, fargerike frukt og grønnsaker.

And if this ain't heaven.....

////

ENGLISH???

Yes, if 50 Shades of Grey could be a best-seller with their broken English, I might as well start blogging in English. 

Vegetarian. Is it a choice of fear, awareness or trend?

I'm getting fed up with people saying "oh, but if the meal doesn't contain meat, it's not really a meal." Oh, really?! Then they go on complaining about how weird vegetarians are. I can watch you demolish a whole chicken like a blood thirsty, desperate animal without saying a word. Because that's YOUR choice. Still, some people look at me like some sort of freak when I simply just don't wanna eat meat. 

No, it's not because I want to lose weight; but it has forced my body to get rid of a lot of 'meat'. Simply because I don't put meat in my system, it makes my body naturally slim. No meat coming in, no meat coming on.

No, it's not because I'm such an animal lover and the animals are being treated in horrific ways; even though - it's a hard reality for them, living their life in a cage so that one day they can get chewed up by you and sink down in your belly. What a great ambition in life. What if that had to be your ambition? The designer food in front of you didn't always look that pretty, but you ignore the thought of that. It's about THINKING; where did the food in front of me come from?

I do believe, on the other hand, that in cold places like Norway, meat is necessary in the diet to keep warm. That doesn't mean that they should crave it 7 days a week. 

And no, it's not because it's a trend; a lot of people become vegetarian just because others are, without any reason or core-belief. 

For me, the whole transformation were a slow process. After a food poisoning back in India, 2011, I stopped eating meat for some weeks. I realized that was my first time since my mom fed me with meat the very first time. 

Inside of me; things were changing. It might sound weird to a lot of people, but that's simply because you never gave it a go. I felt more sensitive, calm, peaceful. But I started to eat meat again, without giving it much thought. This time though, it was less meat and more veggies filling up my plates. Meat didn't even need to be a daily thing. 

I was still in the phase of experimenting with new fruits and vegetables without giving much thought how they could improve my health, when I bumped into a very inspirational person. I got to learn so much about how food and body is connected with each other, and what each thing contains and improves your mood etc. 

Eventually I realized how we people think we rule the world; we kill a pig, place a label and a colorful logo on it and sell it. It makes me feel sick, especially when I know how people just choose their groceries from that LABEL and LOGO, without giving though to the dead body behind the plastic.

Once a thought flew into my mind; about how vegetarian dinosaurs are pictured as harmonic and peaceful creatures, while the ones eating meat are shown as tyrannous, blood thirsty animals. It made me laugh when I felt how much calmer I became after skipping the meat.

All right, so I DO EAT MEAT; sometimes. I know it's not gonna kill me, even if the thing I eat is dead. My diet consists of 1-2 meat- or fish meals a month. Most days I can't stand looking at it though - but every now and then I feel that I need it, and smile to myself; "but.....everyone else is doing it!!!!".

My reasons for taking the choices I take has a lot to do with health, personal growth and the way food is processed and made before it lands on your plate.

You are filled of dried, dead bodies. I'm full of colorful, nutritious fruits and vegetables.

Man, I'm happy to be me. 

- M