Thursday, May 30, 2013

Mat uke

Ok, for å bli flinkere til å oppdatere bloggen min skal jeg disiplinere meg selv med ukentlige tema. Denne uken blir temaet MAT; oppskrifter, fakta, kultur og myter om mat.

Først vil jeg vil gi dere noen tips til raske, sunne retter jeg har eksperimentert meg til i det siste;

LUNCHKOS
Du trenger:
Makaroni
Majones
Spinat
Tofu
Hvitløk
Sitron
Kokosnøtt olje

Kok makaroni. Hakk opp spinat, tofu og hvitløk. Avkjøl makaroni og bland med majones og sitron. Legg litt kokosnøtt olje i panne og tilsett spinaten. Vent til den "faller sammen". Pensle tofuskivene med turmeric pulver på begge sider. Stek på panne med kokosnøtt olje. Til slutt, stek hvitløken sammen med olje. Enkel, god lunch!





MIDDAGSKOS
 Du trenger:
Tofu
Egg
Tomat
Hvitløk
Fullkorn spagetti
Tomatsaus
Chili krydder
Spinat
Kokosnøtt olje

(To personer)
Kok 4 egg. Hakk opp 4 skiver hvitløk, 5 tomater, en klase spinat og tofu. Pensle tofu skivene med turmeric pulver på den ene siden, og chili pulver på den andre. Sett eggene til side. Ha kokosnøtt olje i en panne. Varm opp. Legg tofuskivene i pannen, la dem steke. Snu når de blir litt crispy. Ta av tofu skivene, og stek spinat til den "faller sammen". Stek hvitløk i pannen, la dem bli brune før du hiver tomatene oppi. La steke i ett par minutter. Bland med chilikrydder. Kok spagetti. Server. Nyt.



KVELDS KOS
Du trenger:
Egg
Eggplante
Paprika
Gulerøtter
Sweet n sour mix
Chili
Fersk ingefær
Turmeric pulver
Chili pulver
Hvitløk

(En person)
Kok 2 egg. Hakk opp 2 gulerøtter, 1/2 eggplante, 2 paprika, 2 små chili, 3 skiver hvitløk og en spiseskje-stor fersk ingefær. Pensle eggplanten med turmeric- og chili pulver. Sett eggene til side. Stek eggplanten i kokosnøtt olje. Snu når en side er crispy. Sett gulerøttene og paprikaen til å bakes i ovnen. Dryss salt og pepper over dem. Kok Sweet n sour mix som anført på pakken sammen med opphakket chili, hvitløk og ingefær (jeg brukte en fra DelMonte) og hell over grønnsakene. Kan serveres med ris hvis ønsket.



"Happy food trip!"

- M.

Thursday, May 23, 2013

Mat filosofi

"Food - what you eat - also cannot be taken in isolation of culture and philosophy - how you prepare, serve and eat it, and how you think about what you eat. East Asian cultures generally have a way of thinking philosophically about their meals that is different from how people from other regions or countries look at their food, and this can be a good lens from which we too can have our meals. While food philosophy may seem distant and esoteric, how it can contribute to your eating habits (both quantity and quality) may ultimately prove to be surprising and impactful." 
- fra 'Why Asian women are slim, youthful and have clear complextion' av Jennie S. Bev


Forrige uke leste jeg boken 'Why Asian women are slim, youthful and have clear complextion' av Jennie S. Bev, som ga meg flere synsvinkler på det jeg har blitt veldig interessert i det siste året: man ER hva man spiser. Du er et produkt av din egen innside.

"It is reported that in North America, less than half of the population exercise according to the recommended amounts. In East Asian countries like China, Japan and Taiwan? One in five! But some of these countries have the longest living human beings in the world."
 - fra 'Why Asian women are slim, youthful and have clear complextion' av Jennie S. Bev

Flere som sitter i Norge har stilt meg massevis av spørsmål om hvordan og hvorfor jeg har blitt så tynn. "Spiser du?" Ja, jeg spiser ofte mer enn jeg pleide å spise i Norge: Asia og mat er en stor fellesnevner, og folk her elsker å spise. Alikevel er de tynne som stilker, og også tynnere enn meg. Det stereotypiske bildet vi har av asiatere er små, nette jenter med langt, svart hår og ren hud. 

"We as humanity have ventured into the wild, listened to the rumors, stories and tall tales, and observed people from our encounters. We've explored, and looked on and wondered - what do they know that I do not? How can I get their youth and their health and their vigor? 
Over the last few years, these wonderings have turned toward the health and beauty secrets of Asian women." 
 - fra 'Why Asian women are slim, youthful and have clear complextion' av Jennie S. Bev

Jeg har ikke prøvd å slanke meg: jeg har prøvd å spise mer bevisst, og asiatisk. Selvfølgelig sniker jeg til meg vestlige goder innimellom, men jo mer asiatisk mat jeg spiser, jo tyngre føles vestlig mat.

"As a matter of fact, one writer has put it: 'The secret to a long, healthy life in America? According to longevity researchers, it may be to act like you live somewhere else."
 - fra 'Why Asian women are slim, youthful and have clear complextion' av Jennie S. Bev

 En gang tok jeg med en kineser for å spise pizza tilbake i 2010, og han måtte dra hjem for å sove før vi kunne dra videre til en bar: maten var tung og gjorde ham søvnig. Det var første gang jeg hadde hørt noen si noe sånt, og med årene har det gitt mer og mer mening. 

"...the Chinese way of eating is healthy and fulfilling, fights illness and prolongs life. A real Chinese diet won't make you fat, and that the rising levels of obesity observable in China are in fact caused by sugary, over-processed Western food."
  - fra 'Why Asian women are slim, youthful and have clear complextion' av Jennie S. Bev

Selvfølgelig er det ikke slik at alle asiatere er tynne, spesielt menn i land hvor alkohol er stort utbredt. F.eks. i Kina er de fleste eldre menn runde om beltespenna, og mye kan skyldes deres store alkohol inntak per dag. Øl nytes gjerne til frokost, lunch og middag - med jobb innimellom måltidene- før kvelden siger på og alkohol blir slukt til ordene blir om til mumling. Alkohol er ikke en vane hos damer på samme måte, og påvirker derfor ikke ungheten deres.

"It is interesting how the fundamentals practiced by these very different countries share some similarities: diets that celebrates fruits and vegetables, food that are perceived as medicine, and cuisines that incorporate traditionally - held medicinal benefits, a highly social culture that emphasizes community and sharing, and active lifestyles that are not necessarily oriented toward the most common objectives in Western countries such as weight control and fitness, but rather for socialization and relaxation." 
- fra 'Why Asian women are slim, youthful and have clear complextion' av Jennie S. Bev 

Men, som verden blir mindre og hurtigmat fra USA finnes i hver storby verden over, blir asiatiske former også større etterhvert som de adopterer den vestlige dietten. 

"Prevention, recent immigrants had significantly better physical and mental health than their counterparts in the United States, but that they become progressively less healthy the longer they stay in the country, prompting one [American] writer and food expert to say: 'Unfortunately, other countries are beginning to eat like us, live like us, and die like us.'"
 - fra 'Why Asian women are slim, youthful and have clear complextion' av Jennie S. Bev  



- M.

Thursday, May 16, 2013

Hurra!




Jeg hørte noen rykter for en stund tilbake siden. Folk fortalte meg at Norge var i ferd med å miste sin egen identitet fordi EN skole som inneholder overkant av minoritetsspråklige vurderte å droppe det norske flagg under årets 17.mai feiring....HÆ?
Da spør jeg: hvordan kan et land miste noe som helst gjennom det? Er hele Norge blitt om til en liten skole i Ålesund hvor de gleder seg til å feire 17.mai? Sist jeg sjekket, var Norge et landstykke på 385.000 kvadrat kilometer. Alle postene på Facebook og andre sosiale medier gjorde meg oppgitt. Skulle ikke folk i Oslo ha det norske flagg? Jo. Hva med innbyggerne i Tromsø? Jo. Så fortell meg, hva er problemet da? Det var bare EN eneste skole som foreslo det. Vi nordmenn gjorde igjen det vi kan best: å lage en fjær om til en kylling. I dette tilfellet vil jeg si vi laget en fjær om til en hel hønsegård.
Ungene ved Aspøy skole gledet seg til feiringen, og ville prøve å vise oss at selv andre kulturer med andre flagg verdsetter og jubler på nasjonaldagen vår. De ville bare legge til sine egne flagg, det var aldri snakk om å 'droppe' flagget. De tar inn vår kultur på den måten de mener er rett; og viser oss at selv om flagget de bærer er annerledes, går vi alle i samme tog og er glade for å bo i oljestaten Norge.

Nordmenn er så egoistiske. Det er ikke som om vi verdsetter en annen kultur noen som helst annen dag i året, selv ikke vår egen. Men på 17.mai, da må det være norsk. 100% norsk, selv om vi selv ikke engang ufører noe innenfor gammel norsk kultur. Vi holder bare ett flagg og svaier litt med det, mens vi innimellom nynner på nasjonalsangen vår. Lik det eller ikke: Norge er i ferd med å bli ett farget land. Ett land hvor kultur kan bli utvekslet, men de fleste velger å ty til en klaging og sutring uten like over innvandrerne. 
"Vi i Norge har det så bra, så kommer disse fremmede og ødelegger." -- please, har du noen gang tenkt over at DE også vil ha det bra? Har du noen gang vurdert å dele lykken din? Du er ikke heldig. Du er ett menneske, som tilfeldigvis ble født i ett land hvor alt er systemert og fungerende. Du bor på ett stykke land på denne planeten, hvorfor skal ingen andre ha rett til å bo på det samme stykket? Norge er en bløtkake, og nordmenn er bløte. Sentimentale, overreagerende bløtkake stykker. 

Bunad skal ikke bli om til burka så lenge du velger å ikke gå med det, men respekter og godta at andre kanskje velger å bruke burka under feiringen av den stolte dagen vår. Vær glad for at andre kulturer vil se hva vi har å by på! Jeg har aldri eid en bunad, og mest sannsynlig vil jeg aldri eie en heller. Er det ikke samme synd om man går med en kjole fra Cubus eller burka - ingen av oss går med bunad. Begge "degraderer" den norske kulturen. Hvorfor klager ingen over hverdagslige merkeklær i 17.mai toget, men religiøse drakter? Åpne lovboka og les litt om religionsfrihet. Den samme som gir deg ett åpent valg til å ikke gå i kirka hvis du ikke vil. Norge er ikke ditt. Det er ett åpent land med åpne lover.

"Mitt er mitt og ditt er et annet sted." Skjerp deg. Lærte du aldri å dele når du var liten? 17. mai er en feiring av grunnloven, og loven i dag gir disse menneskene med flerkulturelle bakgrunner rett til å være i Norge. Til å jobbe i Norge. Til å gå i moskeen og be i Norge. De ville kanskje til og med likt Norge hvis folk bare kunne vurdert å være litt hyggelige mot dem. Hvis det er noen dere skal hviske og baksnakke, er det loven. Menneskene som kommer inn blir godtatt av en lovform, de trenger seg ikke på. De har like mye rett til å gå på Kiwi som du har.

Vær nå glad at disse utenlandske tar seg en pause fra terrorisme, hasj selging, kebabsjappen de driver og moskeen for å feire nasjonaldagen sammen med det norske folk - måtte det være med et annet flagg i hånda eller kledd opp i burka.

GOD 17.MAI!

-M


Wednesday, May 15, 2013

Bak gardinen


Hvis du tror bildene du ser på tv og i media gir deg rett til å skape en mening om et land, tar du feil. Hvis du sluker historiene du hører i media rå, har du bare valgt ett syn på saken. Journalistene former dine synspunkter og gir deg en illusjon av planeten du bor på. Etter hvordan de mener du bør se den.

Vi i Norge er glade i naturen, og har ikke begrep om hvor avhengige folk i millionbyer jager penger og livsstil. Byfolkene har ikke begrep om konsekvensene av deres livsstil. Og hva skjer med folkene som lever i et naturlig paradis, hvor urbanisme skal starte opp og kvele alt de en gang hadde? Hvorfor har folk bare en anelse, i stedetfor et overbilde? Det er alltid gode og vonde konsekvenser av en sak, spørsmålet er bare hvem som klarer å prate mest og best om den.

La meg gi et eksempel. Tenk på India. Du tenker nok på fattigdom, kuer, skittenhet....men ikke alle har det sånn. Kontrast bilde fra India, som utgir rik/fattig. 

(google.com)

Så hvorfor lever noen på høyre side, og andre på venstre? Det tragiske svaret: de ble født der. Hvor mener du korrupsjon, egoisme og kapitalisme kommer inn? 

Glamorøse, prektige Amerika går til sengs på flere måter:
Øverst; typisk overklasse hjem, nederst; overfylt hjemløs-brakke.
(google.com)

Når mange drar på ferie....ja - Filippinene er et godt eksempel. Mange som drar på ferie hit sjekker inn på ett luksus hotell i CBD (Central Business District), og flyr videre til Boracay for å flyte i luksus og nytelser. Deretter kommer de hjem, stolte over å ha gjort noe de andre på jobb ikke har, og forteller om all luksusen de har fråtset i seg. Hva med folkene du spaserte forbi på gaten? Hva med ungene som løp bort med fillete klær og en skitten neve og tigget om mat? Hva med alle de som bor på Boracay og gjorde ditt opphold bekymringsløst, mens de blir nektet inngang på alle nattklubber på øya? Ofret du dem en eneste tanke? 

Mr. Zhang Shihe har ofret mer enn en tanke for å gå under overflaten av imaget Kina har for resten av verden. Det har ført ham i fengsel, tvangsflytting, klager og nedleggelse av utallige blogger han har opprettet de siste årene. Alt han gjør, er nemlig å dokumentere landsby livet i Kina. Hvor de ikke har noe. Hvor investorer og byggefolk kommer for å sette opp fabrikker for å bryte freden deres. Hvor ting er uberørt. Hvor medier og internett ikke eksisterer. De kan ikke fortelle sin egen historie, så noen må. De som får se det, må fortelle det. Er det ikke derfor informasjons kilder finnes? Jo. Det eksisterer ikke for å promotere, men for å informere. Opplyse verden. Så hvorfor skal ikke alle mennesker ha rett til å bli opplyst om ting? Som mange kanskje vet, er Kinas internett styrt av myndighetene, og de holder folket borte fra Facebook, Twitter, porno, YouTube, negative nyheter om Kina i tillegg til en haug med andre ting de mener de har det bedre uten. Mange blogger blir også stengt ned. Ifølge videoen det er link til nedenfor, er 69 kinesiske blogger i fengsel mai 2013 - det er bare akkurat nå. Hvor mange som har vært i fengsel og kommer til å havne i fengsel, er uvisst. Mr. Zhang Shihe, også kjent som 'Tiger Temple', måtte sone 10 dager i fengsel i 2010. 
Les mer om hans historie rundt blogging og skriving her: 

Det er ofte flaut å tenke på at mennesker ikke har lov til å uttrykke seg selv på grunn av autoriteter. Spesielt når de har noe bra eller viktig å si. Vi er alle mennesker. Vi har alle en virkelighet. Vi har alle en mening. 

Mr. Zhang Shihe, en av Kinas mest innflytselsesrike bloggere.
(google.com)

- M

Friday, May 10, 2013

Reisefeber



Jeg savner å reise. Jeg vil alltid se noe nytt. Møte noe fremmed. Se noe annerledes. Prøve en ny opplevelse. Det er en rar følelse mange pådrar seg, og gjør at folk som en gang backpacket, alltid vil backpacke. Alltid vil åpne øynene for en ny virkelighet. Ett nytt sted. Lære nye ting å ta med seg videre i livet. Det er en skole, en livsstil, en tankevekker, en avhengighet, en lyst, en virkelighet, en drøm. og du får se steder man aldri lærte om på noen offentlig skole. 

I går stoppet en venn fra England innom for natta. Han hadde vært på eventyr blandt småøyer hvor folk sto utenfor rommet han sov på om natten for å kikke på ham, hvor enn han gikk fulgte menneskene etter ham, og ingen sa noe på grunn av kommunikasjons veggen mellom dem. De bare stirret. Jeg lo, og selv om man får oppleve nysgjerrige filippinere hver dag i Manila, vet jeg at landsby-stirrene er annerledes. Du har åpnet en ny virkelighet for dem, for de har aldri sett noe lignende før. I 2011 møtte jeg en jente som aldri hadde sett en hvit gutt. En gang hadde hun sett en på en film; Titanic. På grunn av det, trodde hun at alle hvite gutter er som romantiske, kjærlige Jack. Jeg som har sett ett par hvite gutter i mitt liv, kunne avbekrefte fantasien hennes med en gang. 
Jo flere land man går inn i, jo mer virkelighetsgjør du bildet av verden. Det er ikke et bilde hvor du kan se 15 x 15 cm av landet. Det er ikke folk dokumentert på video. Det er en horisont foran deg, lukter, lyder, alt beveger seg. Menneskene foran deg er mennesker som lever et liv like mye verdt som ditt eget. En annen kultur, et annet språk, et annet klima, en annen farge, det er alt som skiller oss. og bare ved å møtes, kan man lære så mye av hverandre. Alt man behøver å gjøre, er å prøve noe nytt.

Mimring tilbake til noen portretter fra 2011/2012:


Snurrebass, Bangladesh



Gategutt i Dhaka, Bangladesh 



Glad landsby gutt, Bangladesh


Landsby gutt, Bangladesh


Landsby barn, Bangladesh


Barbering, Filippinene



Kaffepause med stammekvinne, Filippinene



Landsby jenter, India


Rickshaw sjåfør, India


God helg!

- M


Ett av mine favoritt bilder fra India, 2011.

Wednesday, May 8, 2013

Happy morning!

Noen tips til gode kaffe erstatninger på morningen:

1. En finger-stor ingefær, en spise skje kanel, 2 små chili, vann. Kok sammen. Tilsett rå honning hvis du synes det er for sterkt.

2. 2 teskjeer sitronsaft, en finger-stor ingefær, 2 stjerneanis, vann, honning. Kok sammen.

3. Fersk presset appelsinjuice blendes sammen med 3 finger-store ingefær. Nyt det kaldt.

4. Kakaopulver og kokt vann. Rå kakao gir samme effekt som kaffe. 

5. 3 små chili, 5 finger store ingefær, 1 kopp vann blendes sammen til juice. For den med sterke smaksløker. 


Wikipedia: In Burma, ginger and a local sweetener made from palm tree juice (htan nyat) are boiled together and taken to prevent the flu.


"Happy morning!", som de sier på Filippinene.

- M

Monday, May 6, 2013

Verdens Gang, du er så saklig



Etter å komme over en provoserende artikkel på vg.no i dag tidlig under tidlige morgentimer med kokosnøtt juice i hånda, måtte jeg bare kopiere den for å uttrykke min mening rundt saken. Og tilføye litt flere fakta og synspunkter enn det artikkelen oppgir. Det jeg lurer på, er hvor mange som faktisk dør eller er i fare for å dø i det Nord Korea går tom for vestlig medisin? Og hvorfor har vesten så lite tro på østen når stereotypene våre av asiatere er slanke, glade, sterke og intelligente, i tillegg til at de har lenger levetid?
Kommentarene mine er merket med rødt.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Desperate nordkoreanerne mangler medisiner:

Nord-Korea: - Spiser bjørnegalle og tigerknokler for å bli friske



(VG Nett) Snart er det helt tomt for vestlig medisin i Nord-Korea. 24 millioner desperate innbyggere tyr til kjerringråd.
[[snart er det tomt for vestlig medisin i et østlig land, men sine egne medisiner. Hjelp. "Desperate innbyggere" (spesielt å bare hamre løs på HELE befolkningen - er alle syke?) er litt drøyt, mange velger deres tradisjonelle medisin foran vestens kjemikalier. Og...kjerringråd??? Kanskje et litt diskriminerende ord, siden det faktisk fungerer og har blitt studert på i over 5000 år, iforhold til vestlige medisiner som enda er i en eksperimentell fase etter å ha blitt satt i full produksjon etter 2. verdenskrig.]]

Fra små helseinstitusjoner i grisgrendte landsbyer til apotek og sykehus i utstillingshovedstaden Pyongyang: Nord-Korea er snart helt tom for vestlig medisin.

Det skriver nyhetsbyrået Associated Press (AP).

I hyllene er legemidlene i stedet erstattet med eldgammel «koryo»-medisin.
[[Ja, den er eld gammel, og har hjulpet utallige mennesker de mange tusen årene det har blitt praktisert. Det er også inspirert av kinesisk medisin, som begynner å få mer og mer oppmerksomhet.]]

«Man Nyon Apotek er fylt opp med fargerike pakninger med alt fra tørket bjørnegalle og hjortegevir-mikstur til tigerknokkel-masse og ginseng», skriver AP om et apotek i Pyongyang.
[[Fra Wikipedia; "Ginseng er et av de kosttilskudd som har vært omfattet med størst interesse i vitenskapelige studier. Medline klassifiserer resultatene av evidensbaserte ginsengstudier til evidensgrad B (godt dokumentert) i forhold til mentale prestasjoner og diabetes 2 (aldersdiabetes), for regulering av blodsukkerverdiene. I forhold til kreftforebygging, hjertsykdom, høyt blodtrykk, styrking av immunsystemet og en rekke andre tilstander gjelder evidensgrad C (usikkert). 
.... I Asia er ginsengekstrakt brukt som et styrkende middel og de første skriftlige nedtegnelser er fra første århundre før kristi fødsel og planten har vært kultivert i Asia siden den tid. I USA har Panax quinquefolius vært dyrket fra slutten av 1800-tallet." Hvorfor prøver du å sette ginseng i et dårlig lys ved å nevne det blandt den andre negativiteten i denne artikkelen?]]

Og på landsbygda dyrker folk planter til å produsere egne urtebrygg.
[[Ja, man måtte det før man hadde kjemikalier og doktorer som gledelig gir ut mer piller enn man trenger.]]

Billig alternativmedisin

Årsaken til medisinmangelen bunner blant annet i de siste FN-sanksjonene, som ble vedtatt mot det lukkede diktaturet på Korea-halvøya i mars, etter landets seneste atomprøvesprengninger i februar.

Men mange nordkoreanere foretrekker også tradisjonell medisinering fremfor vestlige legemidler, ifølge leger i landet. 
[[Hvor usaklig ble vinklingen din nå? De VIL faktisk leve sunt og herbalistisk.]]

Dessuten:
- Leger er mer interesserte i «Koryo»-medisin enn vestlig medisin, fordi de kan få tak i dette mye enklere, sier apoteker Ri Hye Yong til AP.

- Og det er mye billigere, legger hun til.
[[Ja, enklere og billigere fordi det vokser i naturen. Det er vår gave her på jorden, så man trenger ikke gi noen halvgale eksperter i et labratorium en svær pengesum hver måned. Eller alle fabrikk arbeiderne. Eller alle pakningene, som bare forsøpler uansett.]]

Nord-Korea er et av landene i verden som bruker minst på helse per innbygger.

Sykehus i elendig forfatning

Torben Henriksen i Røde Kors har reist rundt i det lukkede landet i over ti år. Sist gang i slutten av mars i år. Da fikk han blant annet, med egne øyne, se skrubbsultne småbarn som lette etter såkorn i veikanten.
[[Jøss, du har sett noe ingen andre har, du. Jeg har ikke tellinga på hvor mange skrubbsultne småbarn jeg har sett, og jeg har aldri vært i Nord Korea.]]

Denne ungen er også sulten, og tigger penger for mammaen hver dag. Hvor mye profitt han får, er uvisst. Hvor mye mat han skaffer, er en kamp hver dag.
(Manila, Filippinene)

- For meg er det vanskelig å trekke slutninger; om hvorvidt de siste sanksjonene har hatt noen innvirkning. Men vi ser nå at den siste tids politiske utvikling har bidratt til at utenlandske donorer gir færre gaver til Røde Kors og andre hjelpeapparater, opplyser Nord-Korea-eksperten.

Henriksen har besøkt over hundre sykehus i landet.

- Siden jeg begynte å reise rundt har det vært så godt som tomt for vestlig medisin, og det er svært begrenset med lokal produksjon i landet. Sykehusene produserer egen urtemedisin i hagene sine, sier han.
[[Ikke forstå meg feil: det er trist når lageret av muligheter ikke strekker til, og hvis tilfellet er at Koryo medisin også er dårlig utbredt, er det et problem å ta tak i. Folk bør ha rett på nok midler til å bli friske, i hvert fall hvis det kan gros naturlig.]]

Torben Henriksen forteller at alternativ medisin er hyppig brukt. Leger har blant annet stor tro på ginseng som legemiddel.
[[Igjen, hvorfor disser du ginseng?]]

- Hvordan er det å bli syk i Nord-Korea?

- Helsestellet er gratis, men som oftest får man kun urtemedisiner. Utstyret er gammelt og ofte ødelagt, mange sykehus har ikke elektrisitet på timer eller døgn og rommene er ofte så kalde at mange velger å bli hjemme i stedet, svarer han.
[[Aha, så det er SYKEHUSENE det er noe galt med, ikke det at folk lider av å ikke kunne få Valium.]]

Smugler-sjokolade fra Sør-Korea

De seneste sanksjonene fra verdenssamfunnet har, i tillegg til å virke fordømmende, blant annet hatt som mål å få Kim Jong-un og den kommunistiske eliten til å kutte ned på utenlandsreiser og import av luksusgoder.
[[De som bestemmer hvem som skal reise ut har bestemt seg for å holde lav profil og ikke reise så mye utenlands, med andre ord.]]

Men til tross for beretninger om vanlige folk som er fullstendig avskjermet fra verden utenfor, skriver BBC at sørkoreanske og kinesiske importvarer florerer på landets svarte marked.

Smuglede DVD-er er svært populært, og ulovlige mobiltelefoner blir mer og mer vanlig for innbyggere som er bosatt på grensen til Kina.

Nordkoreanerne ser dessuten ikke ut til å få nok av sjokoladen «Choco Pies» fra naboene i sør. Disse selges for opptil fire ganger den sørkoreanske utsalgsprisen.

[[Men de har jo ihvertfall sjokolade, så da er jo ting greit....hvor kom alt dette inn i bildet? For å vise at de er siviliserte? Ja, vi lever i 2013. Det hadde vært drøyt om ETT HELT LAND ikke hadde hatt noe. Verden er på vei til å settes sammen, selvfølgelig florerer NOE rundt omkring. Landegrenser er bare en usynlig vegg.]]


Hovedstaden. Ja, de har sivilisasjon.

- Jeg ba faren min om å prøve å komme seg til Kina, og kjøpe så mange han kunne få tak i. Det vil gi god avkastning, sier en avhopper til BBC.

[[Takk for ditt veldig usaklige innlegg. Men hvis dere nordmenn finner ut at dere vil leve et langt, sunt liv, bør dere bosette dere i enten ett land med lignende medisin som Nord Korea, eller ett annet hvor dietten også er sunn og bra. Les hvor her; 
Takk for to veldig motsiende artikler på framsiden idag, VG.]]


Les artikkelen uten mine halvsinte innspill her: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10116185
------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi har mye usaklig journalistikk.

Jeg vil ikke at mennesker skal dø. Jeg vil at Nord Korea skal bli ett fritt land. Politisk kan jeg ikke uttale meg, fordi jeg har ikke nok bakgrunns kunnskap. Men jeg vet nok til at denne artikkelen har ingenting på VG å gjøre.


- M

Innsiden ut


Alle sier man må være så pen når man er modell. At jobben vår er å være pen. Det er en litt overfladisk ting å si. Alt jobben er, er å holde seg sunn, frisk, tålmodig, sterk og glad; for har man alt det, er man allerede det såkalte 'modell materiale'. Føl deg pen, fra innsiden, og utsiden vil adoptere utstrålingen din. Det finnes ingen regel på hva som er stygt, fordi ingenting er stygt. Det er bare annerledes. Noen ganger er det bare at innsiden ikke er helt på topp. At for eksempel kostholdet er feil. Du er hva du spiser, og gjennom å spise sunt blir man både sunn, frisk og glad; 3 av 5 kriterier er allerede fullført. Tålmodig, på den andre siden, er noe jeg aldri har vært. Jeg jobber med saken. 

Del nummer 2 av en modell er kunstverket som blir laget på han eller henne. De kreative stylistene, designerne og sminkørene som jobber for å utgi et perfekt stykke skjønnhet. Hvis man er alt som er nevt tidligere; sunn, frisk, tålmodig, sterk og glad, er man ett bra utgangspunkt å starte fra. De kreative hodene bak modellene bør takkes mer, for de kunne transformert hvem som helst om til å se akkurat lik ut. Det eneste du trenger er den rette insiden. Og å vite hvordan innsiden speiler utsiden.


Hvem er vel ikke nydelig med dette kunstverket mekket sammen på seg?


I dag har jeg vært på en hår- og sminke konkurranse arrangert av skjønnhets ikonet Ricky Reyes (http://www.rickyreyes.ph/salons.html), sammen med talentfulle Kester Kris Chua .
.
Vi deltok under kategorien "evening party make-up", og det var mange spennende, kreative kostymer og frisyrer i den store hallen. Selv om vi ikke fikk noen pokal, gjorde vi en bra jobb:


100% naturlig. 


Ricky Reyes åpner konkurransen.


Kreativt hår.


In the making.


Håret.




Kreativ frisyre.

Eco-friendly kjole laget av tomme type 'rett i koppen' kaffe og andre småposer.
#greenworld




God mandag!

Sunday, May 5, 2013

Ærlig talt.


Igjen har det skjedd. Igjen vil det skje. Enten det er i Bangladesh, Pakistan eller Kina, vil det skje. Mote industrien har drept mange mennesker for at du skal få føle deg rik og velkledd for en billig penge. De har ofret andres liv for å leve opp til forventningene til kjøperne. Og de som har tapt livet under lykke-trippen deres har lagt igjen mange gatebarn uten noe sted å gå, uten penger til å en gang spise. Men du, du kan gå fra H&M til Zara til Mango og fylle poser med nye jeans, t-shorter og undertøy, for å så stå på ett overfylt supermarked å synes synd på deg selv fordi du er usikker på hva du skal kjøpe til middag når det er så mange muligheter. Hvor er rettferdigheten? Hvor mye VET Vesten egentlig hva som foregår bak store firma og kjeder?

Fabrikk kollapser i Bangladesh fredag 3.mai og over 500 liv er tapt.
(foto: globalnews.ca)

Jeg tror de fleste begynner å skjønne tegninga. Folk må ofre livet sitt hver dag på jobb, svette under harde tilstander og umenneskelige villkår, for å gå innom en sjappe å forhåpentligvis ha råd til nok ris for å føde familien sin for kvelden. Alt dette for at du skal kunne nyte livet uten bekymringer. Asia har billig arbeidskraft, det har vi visst lenge. Hvert år blir avtaler laget og produksjoner av ulike gjenstander satt i gang. De som sitter på topp føler de har klart å lage god business. De som kjøper produktet følger bare en logo og ett navn, uten å vite prossessen bak det. Asiatere trenger å jobbe. Landsby folk er enda gårdsfolk uten mye penger som går rundt i bygda, og alle deler. Alle gir hverandre tjenester. Men de har en liten anelse om at visse folk lever for pengene, og tjener og bruker. Når noen da vil bygge en fabrikk og ansette hele landsbyen, er ikke det happy-days for dem? De hører ordene penger og jobb, og er fornøyd med det. De vet ikke bedre, og folkene som kommer inn for å sette dem i gang med noe har ikke planer om å fortelle dem hva som er rett og galt. Bare hva de skal gjøre, og sparke dem hvis de ikke gjør det.

Barn i slum i Dhaka, 2011.
(foto: privat)

Disney har funnet løsningen. De har bestemt seg for å bare trekke ut fra hele landet, og før April 2014 skal de være ute av fire andre land hvor risikoen (risikoen for liv eller medielys?) er høy. Er dette løsningen? For kjøperne er det kanskje det. Disney går ned i inntekt fordi de må produsere dyrere, og kjøperne kjøper med god samvittighet. Da kommer spørsmålet: hva skjedde med alle de arbeiderne som en gang hadde en jobb? De som har flyttet inn til storbyen Dhaka og for første gang tjener penger, og lukter og observerer et kapitalistisk samfunn? Hva skjer med dem når fabrikken bare blir lagt ned? De må til slummen. Jeg skal love dere – slummen i Bangladesh er ikke noe vindunderlig sted å bo. Ikke tro at det å ‘ikke være skyldig’ i saken redder dere, Disney. Jeg tenker på alle de tusen sjelene som ikke har noe sted å gå, og faktisk bevisst ofret livet hver dag for å tjene nok til familien sin. De trodde og stolte på at en bedre hverdag ville komme, men ble arbeidsledige og enda fattigere.


Burde dere lage drømmer for barna som arbeider for dere, også?
(foto: google)

Så hvordan kan dette da ta en vending? Vel, med 19480 millioner USD i omsetning (H&M, 2011) kan man avsi noen av de millionene til en bedre fabrikk og bedre lønn. Mote hus har makten til å utvikle verden, men velger å bruke mange millioner på å markedsføre produktene sine og passe på at alle på toppen får sitt svære stykke av kaka. Det burde ikke bli en uttrekkelse fra motekjedene, men en FORBEDRING av at det blir kastet lys på. Vi vet dere har pengene til det, så hvor mye av deres egen lykke kan dere avse for at andre skal være levende, i det minste?



Protestanter i Dhaka, 2011.
(foto: privat)


I November 2012 prøvde ulike kilder å sette press på norske merker, og overraskende nok ville heller ikke mange av de oppgi leverandørlistene sine. Varner-gruppen leverer klær til merker som Bik Bok, Vivikes, Urban, Cubus og Dressman, og var noen av dem som ikke ville oppgi noen liste over hvor klærne kommer fra. Etter mye om og men kom de i april i år ut med land og fabrikker de får klærne fra. Enten dette var etter å ha ‘fikset opp’ i papirene sine eller en ærlig fremståelse, var ikke resultatet så rent som kanskje mange ville trodd. 
Listen inneholdt land som Bangladesh, India, Kina, Egypt og Pakistan. 
Hele listen er HER, hvis du er interessert i å vite mer om butikkene du handler fra.



(foto: foxnews.com)

Bangladesh er et av verdens fattigste land, og de trenger alle som vil opprette et forhold med dem. De har ingen formue eller stor rikdom innenfor landet, ingen turisme å tjene på, og halvparten av kvinnene har aldri vært i skole. ‘Takket’ være teksilindustrien, drar landet inn rundt 130 milliarder kroner hvert år, og de vil jobbe som slaver for å komme seg noen vei. Pengene er viktige, spesielt for myndighetene, som sitter igjen med det meste av det.

Så, nå vil sannheten komme: kjøper du fordi du ikke VET hva som foregår eller fordi du ikke BRYR deg? Nå vet du. Du vet hva folk må gjennom for at du skal kunne se bra ut. Føle deg bra. Mens tekstilarbeiderne svetter og finner klær på søppeldynga. Hvor mye urettferdighet vil du være med på å skape? Mange har reagert: http://money.cnn.com/2013/05/01/news/companies/bangladesh-factory-shoppers/index.html?iid=EL ….og forhåpentligvis vil flere reagere snart.


India holdt i fjor en to dagers rettsak hvor ulike fakta kom frem. Les mer her, for å forstå virkeligheten arbeiderne må gjennom:  http://www.labourbehindthelabel.org/campaigns/item/1104-india-human-rights-trial-hears-fashion-workers-woes


Hvil i fred alle tapte liv så langt, og la oss alle presse på for å få en rettferdig verden. Fordi DE fortjener det. De fortjener å kunne leve, de også.

Denne damen i Rangamati, Bangladesh har enda ikke møtt på noen slavesjefer, 
og broderer og vever klær til landsbyen sin. 2011.
(foto: privat)


-M.

 Kilder:

Saturday, May 4, 2013

Reising, jobb, flytting og varmebølge

Vel hjemme i Manila igjen er livet tilbake til kaos og eksos. Menneskene svermer rundt, og bilene tuter tjuefire timer i døgnet.



Forrige tirsdag dro jeg til Palawan hvor det sto til med foto shoot på fjellet og avslappende dager. Vi spaserte 7km opp i fjellet til en stamme kalt Batak, hvor menneskene nå går med ordinære klær, men fortsatt lever i en annen tidsera. En av mennene i den lille landsbyen fulgte oss til det koselige huset hans laget av bambus. Det hadde nesten ingen vegger, noe som gir dem 'naturlig air-condition'. Jeg elsket de rolige omgivelsene og realiteten av kvinnene som bar rundt på de søte babyene sine uten noen som helst klær på overkroppen. Okei, jeg trekker tilbake min tidligere kommentar om at alle har ordinære klær - noen går enda kledd slik de gjorde før. Det varmer mitt backpacker hjerte å få muligheten til å se det før alt blir glattet ut med innflytelse fra medier og Vesten.











Etter en suksessfull foto shoot dro vi tilbake til Puerto Princesa, byen hotellet vårt lå i. Puerto Princesa er en helt grei liten by, som vokser seg større for hver dag med innflyttere fra fjellene og en stigende masseturisme som er på jakt etter å utforske tropiske paradis som El Nido og Honda Bay.

Den siste kvelden dro vi litt utenfor byen til en eco- park og resort, noe som ga oss følelsen av å være på en helt egen liten øy. Små, romslige trehytter sto fint stilt opp i en halvbue, og rundt oss var det bare gress og en lang strandlinje dekket av mangrover. Vi var klare for en ny foto shoot, denne gangen for sommerplagg.




Photo: Maas Baum


Flyet mitt mot Manila dro avgårde lørdags morgen, men ikke tro at det var tid for noen avslappende helg - i det jeg ankom byen var det å hoppe i en taxi til buss stasjonen; neste stopp var Vigan, en gammel by ti timer nord for Manila. For noen uker siden spurte en kunstner meg om han kunne booke meg som modell til en kroppsmalings konkurranse. Jeg nølte ikke, og var kjempespent. Det er en første gang for alt, og dette var slett ikke det verste å prøve.

Ti timer senere ankom vi Vigan, og klokka viste 2.30 på natta. Jeg hadde heldigvis fått meg noen timers søvn på bussen, for klokka 3 låste de oss inn på en skole; kroppsmalingen var i gang. I tre trøtte timer ble jeg stående å beundre kunstverket jeg var i ferd med å bli, og det var verdt det. På tre timer hadde Leo Velasco forvandlet meg om til en gudinne og vokter av drømmer; jeg var en drømmefanger-inspirert gudinne eller fe, som kunne rense onde drømmer. Leo var fantastisk med detaljer, og jeg skle opp i de femten centimeter høye hælene mine, klar for parade. Klokka var blitt sju, og trøttheten min var borte etter å ha blitt transformert.






Her kan dere se live opptak fra paraden under World Costume Festival 2013: Viva Vigan




Vi vant første pris under kategorien kroppsmaling, bra jobbet Leo!

Vi dro tilbake til Manila mandags formiddag etter å ha kikket rundt i byen bygget opp av spanjoler for flere hundre år siden. Unesco har satt den på arvelisten sin, så sjarmen i Vigan har ikke tenkt å forsvinne med det første.


Det typiske Vigan bildet. Brostein, hest og kjerre.


Jeg visste at det å komme tilbake til Manila ville bli ett pes: vi måtte være ute av huset vårt to dager senere, og ingen av tingene mine var pakket, heller ingen leilighet funnet. Jeg var stresset uten grunn, og alt løste seg. På tirsdag fant vi en ny leilighet, og onsdagen gikk bort til pakking og vasking. På torsdag kjørte en van opp foran døra vår klokka fire, klar til å frakte tingene våre. Ungene i gata sto med triste øyne og klemte oss hadet.




Endelig er vi på plass, og halvveis ferdige med utpakkingen. Det er en 30 kvadrats leilighet i tredje etasje i en liten blokk. Jeg er utrolig fornøyd, og kommer til å trives selv når jeg er alene; ja, dagen for Cilies avreise til Sør-Amerika nærmer seg. Misunnelig!

Første sol oppgang fra tak terassen.

God mai alle sammen, håper våren har begynt å sette inn hos dere. Hvis ikke, kan dere låne noen av Manilas stekende 40 grader.

-M