Manila er tømt - utrolig nok - for trafikk. Å komme seg fra A til B er en fryd, og hvis ikke alt hadde vært stengt kunne disse dagene vært nyttefulle. Jeg antar påsken min bare blir å møte nye venner nå som jeg ikke blir så opptatt, laste ned en god påskefilm, og drikke mange liter vann daglig for å ikke renne bort i varmen. Manilas befolkning flykter til provinsene for å besøke familie, slappe av og nyte filippinsk natur. For meg blir det bare avslapping alene i storbyen, før søndagen braker løs med en skikkelig filippinsk feiring på Smokey Mountain; gatedans konkurranse og korsfestelse. Ja, korsfestelse. Her holder de på grunnen til at påske oppsto, uten påske egg med godteri og søte kaniner. Her snakker vi rå religiøsitet - og for en opplevelse det skal bli!
Jeg kunne uttrykket utallige meninger om dette ritualet, men holder meg til denne: noen mennesker må føle smerte for å overkomme sorg, sinne og anger inni seg. De vil rense kroppen sin gjennom å bli pint for å føle frigjørelse. Det sies at man må gjennom helvete for å komme til himmelen, dette er en sterk måte for visse personer å gjøre det på.
Her om dagen møtte jeg en eks-barnesoldat og aktivist som sa: "Religion is for people who are afraid of hell. Spirituality is for the people who have already been there."
Så, uansett om du drikker deg kanon hver dag, suser gjennom puddersnø på langrenns ski, slapper av med familien eller spiser deg tjukk på påskegodteri, gjør det med glede; du lever!
God påske!
-M
No comments:
Post a Comment