Noen feirer jul under palmetrær

Jeg liker å overromantisere julen litt, og selv om jeg kanskje ikke viser og uttrykker meg noe spesielt ekstra under juletider, må jeg innroemme at det ligger en energi av samhørighet i stemningen, luktene, musikken og innstillingen til medmennesker svevende i luften når juletidene kryper inn. De snølagte veiene med forelskede par som går tett inntil hverandre for å dele varme.Kulden som får deg til å ville sitte foran peisen med en varm kopp kakao. Julesangene alle kan nynne til som går på repeat på radio, tv og på handlesenterne.Røkelsen som sprer nellik duft utover stua. Julekortene som fyller opp kjøleskapet med bilder av bekjente kledd opp i nisseluer. Grantreet som er dekorert med lys, fargede kuler og julestjerna på toppen som strekker seg mot taket.

Jeg har ikke sett det på noen å.  Men jeg har sett jul bli feiret på andre måter, og er takknemlig for å stige ut av den normale barndomsboblen min.

 I 2011 var jeg i Malaysia. Der feirer de ikke jul, egentlig. Det finnes en liten andel kristne i landet, og de har en noenlunde julefeiring. I tillegg er kjøpesenterne fylt opp av juledekorasjoner, blinkende lys og salgs plakater. De adopterer gradvis å kjøpe gaver og handle ekstremt mye i juletidene, selv om de ikke feirer på noen tradisjonell eller kristen måte.

I 2012 var jeg på Filippinene...vel, det er ett ekstremt katolsk land, med sterk tilknyttelse til Jesus; og på den andre siden var de okkupert av USA over flere tiår, og har en kjøpesenter kultur takket være det. Landet ender opp med å ha en JULEFEIRING med store bokstaver, både for religiøse og materalistiske livsstiler. Pynten, musikken og reklameringen begynner allerede i september, og varer ut desember. Hvor enn man går, selger de julepynt, julegaver, julemat, holder julesalg, spiller julemusikk....og det tar ingen ende. Mange av landets fattigste som kanskje ikke har råd til en typisk 'amerikansk-inspirert' julefeiring, tar tiden til gudstjenester og lager i stand den beste maten de har mulighet til.

Glansbildet av min egen barndomsdrøm om jul har blitt knust, men har gjort meg nysgjerrig på hvordan folk og kulturer feirer jul, og hva som får dem i julestemning. Hvordan vi tenker ulikt om denne høytiden, og hva får oss til å smile ett smil av juleglede?

Du smiler kanskje og føler jul inni deg av å se norske unger i kjeledress lage snømann på lekeplassen.
Min gamle nabo i Manila smiler kanskje og føler jul inni seg når hun får fattige, skoløse barn på døra som synger julesanger av full hals.
Jeg smiler kanskje og føler jul inni meg når jeg ser fulltattoverte eks-fanger i kirka som gråter og ber om tilgivelse og fremgang fra Jesus.
Kjæresten min har aldri feira jul, og vet rett og slett ikke hva jul føles som.

There's a world outside your window
And it's a world of dread and fear
Well tonight thank God it's them instead of you
And there won't be snow in Africa this Christmastime
The greatest gift they'll get this year is life
Do they know it's Christmastime at all?
(Band Aid - Do they know it's Christmas?)

Vi er forskjellige etter hvordan vi blir lært opp til ting, og hvordan vi har tilbrakt julen vår.
Men hva vet vi egentlig om hverandres julefeiringer og filosofier? Hva med de som ikke får feire jul på grunn av krig, fattigdom eller ensomhet? Hva med alle barna i Norge som opplever julefyll og vold? De får ikke vår perfekte-familie-glansbilde inntrykk av julen. Jeg er 100% for julestemning og familietreff, men vi bør noen ganger stoppe opp og ofre en tanke til andre, også. På hvordan de opplever verden mens vi synger julesanger og fråtser i oss pepperkaker. Ikke tenk på hvor bra du har det og vær takknemlig når du vet at andre har det verre. Gi dem en tanke, de som har det verre og ønsk at de får det bedre og at verden skal bli et flerkulturelt sted.

GOD FØRJULSTID!